Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Avgudsdyrkelse ved tempelet
8Det var i det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt hjemme og Judas eldste satt framfor meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.  2 Jeg så, og se! – en som lignet en mann av utseende. Fra det som så ut som hoftene og nedover, var det ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en stråleglans, som skinnende metall.  3 Han rakte ut noe med form som en hånd og tok tak i hårluggen min. I syn fra Gud løftet ånden meg opp mellom jord og himmel og brakte meg til Jerusalem, til porten i nord som fører inn i den indre tempelgården. Der inne sto et bilde som vakte Guds brennende sjalusi.  4 Og se, der var Israels Guds herlighet, som i synet jeg hadde sett i dalen.
   
 5 Han sa til meg: «Menneske, løft blikket mot nord!» Jeg løftet blikket mot nord, og se! – ved inngangen, nord for alterporten, sto dette bildet som vakte Guds sjalusi.  6 Han sa til meg: «Menneske, ser du alt det avskyelige israelittene holder på med her? Det driver meg langt bort fra min helligdom. Men du skal få se noe som er enda mer avskyelig.»
   
 7 Så tok han meg med til porten som fører inn til tempelets forgård. Og se! – et hull i veggen.  8 Han sa til meg: «Menneske, bryt deg gjennom veggen!» Jeg brøt meg gjennom veggen, og se! – en dør.  9 Og han sa til meg: «Gå inn og se alt det onde og avskyelige som de driver med her.» 10 Jeg gikk inn. Jeg så, og se! – tegninger av krypdyr og kveg og alle Israels avguder, motbydelige ting, var risset inn overalt på veggene. 11 Foran dem sto sytti mann av Israels eldste, og midt blant dem sto Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde en røkelsesskål i hånden, og en duft steg opp fra røkelsesskyen.
   
12 Da sa han: «Menneske, har du sett hva Israels eldste driver med i mørket, i rommene der de har gudebildet sitt? Herren ser oss ikke, sier de, han har forlatt landet. 13 Du skal få se enda mer avskyelige ting som de driver med», sa han til meg.
   
14 Så tok han meg med bort til porten som fører inn til Herrens hus på nordsiden. Og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus. 15 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Men du skal få se noe som er mer avskyelig enn dette.»
   
16 Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Og der, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omtrent tjuefem mann med ryggen mot Herrens tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg mot øst og tilba solen. 17 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. 18 Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.