De seks drapsmennene
1 Han ropte høyt mens jeg hørte på: «Straffen over byen er nær! Hver og en må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.» 2 Og se, seks menn kom fra Øvreporten, som vender mot nord, hver med sitt drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret.
3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet. Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet. 4 Og Herren sa til ham: «Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over alt det avskyelige der.» 5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen. 6 Gamle, unge gutter og jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med mennene, de eldste, som sto foran Herrens hus. 7 Da sa han til dem: «Gjør huset urent, fyll tempelgårdene med de drepte og dra av sted!» Så dro de av sted og hogg ned folk i byen.
8 Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem?» 9 Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser ikke noe. 10 Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode.» 11 Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom tilbake og meldte: «Jeg har gjort som du påla meg.»