Esra

Esras bønn og bekjennelse

¹ Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: «Verken Israels folk eller prestene og levittene har skilt seg fra den fremmede befolkningen og styggedommen deres, fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. ² For de har tatt koner for seg og sine sønner blant deres døtre, slik at den hellige ætt er blitt blandet med fremmede folkeslag. Lederne og forstanderne har vært de første til å fare med slik utroskap.» ³ Da jeg hørte dette, flerret jeg kjortel og kappe, rev meg i hår og skjegg og satte meg forferdet ned. ⁴ Alle som fryktet det Israels Gud hadde sagt, var rystet over utroskapen blant dem som var kommet hjem. De samlet seg rundt meg, men jeg satt taus helt til kveldsofferet skulle bæres fram. ⁵ Da reiste jeg meg fra min botsstilling. Med flerret kjortel og kappe kastet jeg meg på kne, strakte mine hender mot Herren min Gud ⁶ og bad:

Min Gud! Jeg kjenner meg for skamfull og ydmyket til å vende mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen. ⁷ Fra våre fedres dager og helt til nå har vår skyld vært stor. Fordi vi har syndet, er vi og kongene og prestene våre blitt overgitt i hendene på fremmede konger. Vi er blitt utsatt for sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik som det er i dag. ⁸ Men nå har Herren vår Gud en liten stund vært nådig mot oss og latt en rest av oss slippe unna. Han har gitt oss fotfeste på sitt hellige sted, har fått våre øyne til å stråle og gitt oss ny kraft i vår trelldom. ⁹ For vi er treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i trelldommen. Han har latt perserkongene få godvilje for oss, slik at de gav oss mot og kraft til å bygge opp igjen vår Guds tempel og reise det av ruinene, og han laget det slik at de gjorde Judea og Jerusalem til et trygt bosted for oss. ¹⁰ Hva skal vi nå si etter dette, vår Gud? Vi har handlet mot dine bud ¹¹ som du gav oss gjennom dine tjenere profetene, da du sa: «Landet som dere drar inn i og skal ta i eie, er urent. Den fremmede befolkningen har fylt det med avgudsdyrkelse og annen styggedom og gjort det urent fra ende til annen. ¹² Derfor skal dere ikke gifte bort døtrene deres til menn av den fremmede befolkningen. Dere skal heller ikke finne koner til sønnene deres blant dem og aldri hjelpe dem til velferd og lykke. Da skal dere bli sterke og få nyte alt det gode i landet, og barna deres skal for alltid få det til odel og eie.» ¹³ Mye er kommet over oss fordi våre gjerninger har vært onde og vår skyld er stor. Men du, vår Gud, har ikke gitt oss den straff vi fortjente for våre misgjerninger, og noen av oss har du latt slippe unna. ¹⁴ Skulle vi da på nytt bryte dine bud og ta oss ektefeller blant folk som gjør så avskyelige ting? Da ville du bli harm og gjøre ende på oss, slik at ingen ble tilbake og slapp unna. ¹⁵ Herre, Israels Gud, du er rettferdig. Derfor er vi i dag en rest som har sluppet unna. Se, nå trer vi fram for deg med vår skyld. Etter det som har hendt, kan ingen bli stående for deg.