Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esra

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Neste kapittel >

Kyros lar jødene vende hjem
1I det første året Kyros var konge i Persia, ble han tilskyndet av Herren til å sende ut en kunngjøring, for at det ordet Herren hadde talt gjennom profeten Jeremia, skulle bli oppfylt. Kongen kunngjorde i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig, dette budskapet:  2 «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongerikene på jorden. Han har pålagt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem i Judea.  3 Gud være med alle dere som tilhører hans folk! Dere kan dra opp til Jerusalem i Judea og bygge templet for Herren, Israels Gud. Det er han som er Gud i Jerusalem.  4 Alle som er igjen av hans folk, hvor de så holder til, skal få hjelp av befolkningen der de bor. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»
   
 5 Da gjorde de seg i stand til ferden, ættehøvdingene i Juda og Benjamin og prestene og levittene, alle som Gud hadde tilskyndet til å dra til Jerusalem for å bygge opp igjen Herrens hus.  6 Alle grannene hjalp dem med sølv og gull, gods, buskap og verdifulle ting, foruten alle de frivillige gavene.
   
 7 Kong Kyros fikk hentet fram de hellige kar som Nebukadnesar hadde ført bort fra Herrens hus i Jerusalem og stilt opp i templet for sin egen gud.  8 Perserkongen overlot dem til skattmesteren Mitradat, som telte dem opp og gav dem til Sjesbassar, fyrsten i Judea.  9 Tallet på dem var: 30 gullskåler, 1000 sølvskåler og 29 andre skåler, 10 30 gullbegre, 410 sølvbegre og 1000 andre gjenstander. 11 I alt var det 5400 gjenstander av gull og sølv. Alt dette hadde Sjesbassar med seg da de bortførte drog tilbake til Jerusalem fra Babylonia.
   
Neste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.