1 Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke og boble,
et grann dårskap veier mer enn visdom og ære.
2 Den vises hjerte fører på rett vei,
men dårens tanke fører galt av sted.
3 Selv når dåren ferdes på gaten,
mangler han forstand
og kunngjør for alle at han er dum.
4 Om herskeren blir harm på deg,
forlat ikke din plass;
sinnsro kan avverge store feiltrinn.
5 En uting har jeg sett under solen,
et feilgrep av den som sitter med makten:
6 Dårskap ble satt i høysetet,
mens rikmenn satt nederst ved bordet.
7 Jeg så slaver til hest
og fyrster til fots på slavevis.
8 Den som graver en grav,
kan selv falle i den;
den som river et grensegjerde,
kan bli bitt av en orm.
9 Den som bryter stein, kan komme til skade.
Den som kløyver trestammer, kan komme i fare;
10 når øksen er sløv og han ikke har slipt eggen,
må han bruke desto større kraft.
Men den dyktige vet å bruke sin visdom.
11 Om slangen biter før besvergelsen er sagt,
hva gagn har besvergeren da av sin kunst?
Dåren bruker mange ord
12 Ord fra den vises munn vinner velvilje,
men dårens lepper bringer ham fordervelse.
13 Han begynner med å tale dårskap
og avslutter med det rene vanvidd.
14 Ja, mange ord bruker dåren.
Mennesket vet ikke hva som vil hende.
Hvem kan fortelle ham
hva som vil skje når han er borte?
15 Dåren maser så han blir trett,
han som ikke engang vet veien til byen.
16 Ve deg, du land som har et barn til konge
og stormenn som holder gilde når morgenen gryr.
17 Lykkelig er du land
som har en høyættet konge
og stormenn som holder måltid i rett tid,
som staute menn og ikke som drankere.
18 Der dovenskap rår, siger taket,
og sitter en med hendene i fanget,
drypper det inn i huset.
19 Folk holder fest for å more seg,
og vinen gir glede i livet,
men penger er svaret på alt.
20 Ikke engang i tankene
skal du forbanne en konge,
selv ikke i soverommet
må du forbanne en rik.
For himmelens fugler bærer lyden av sted,
vingede skapninger kan røpe dine ord.