Isak og Rebekka i Gerar
1 Det ble uår og hungersnød i landet, slik det hadde vært en gang før, på Abrahams tid. Da drog Isak til Abimelek, filisterkongen i Gerar. 2 Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men bli i det landet jeg sier deg! 3 Slå deg ned her i landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg! For deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal holde det hellige løftet jeg gav din far Abraham. 4 Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og gi den alle landene her. Og i din ætt skal alle jordens folk bli velsignet, 5 fordi Abraham adlød meg og rettet seg etter det jeg har fastsatt, mine bud og forskrifter og lover.» 6 Så ble Isak boende i Gerar.
7 Da mennene der på stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Hun er min søster.» Han torde ikke si at hun var hans kone; han fryktet for at mennene der skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka, fordi hun var så vakker. 8 Da han hadde vært der en tid, hendte det at Abimelek, filisterkongen, så ut av vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka. 9 Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo din kone! Hvorfor sa du da at hun er din søster?» Isak svarte: «Jeg tenkte jeg kunne miste livet for hennes skyld.» 10 Da sa Abimelek: «Hva har du gjort imot oss? Hvor lett kunne det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde ligget med din kone, og da hadde du ført skyld over oss.» 11 Så gav Abimelek hele folket dette påbud: «Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12 Isak sådde korn der i landet og fikk hundre foll det året. Herren velsignet ham, 13 så han ble en velstående mann. Hans eiendom økte mer og mer, inntil han ble meget rik. 14 Han eide småfe og storfe og treller i så stor mengde at filisterne ble misunnelige på ham. 15 Alle brønnene som hans fars treller hadde gravd mens Abraham levde, kastet filisterne igjen og fylte dem med jord. 16 Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss; du er blitt altfor mektig for oss!» 17 Så flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18 Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd da hans far Abraham levde, og som filisterne hadde kastet igjen etter Abrahams død. Han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 19 Da Isaks treller holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. 20 Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Vannet tilhører oss!» Så kalte han brønnen Esek, fordi de trettet med ham. 21 Siden gravde de en annen brønn. Men da det ble strid om den også, kalte Isak den Sitna. 22 Han flyttet videre derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan bli tallrike i landet.»
Pakten med Abimelek i Be'er-Sjeba
23 Fra Rehobot drog Isak til Be'er-Sjeba. 24 Samme natt viste Herren seg for ham og sa:
«Jeg er Abrahams, din fars Gud.
Frykt ikke, for jeg er med deg!
Jeg vil velsigne deg
og gjøre din ætt tallrik
for Abrahams, min tjeners skyld.»
25 Så bygde Isak et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og trellene hans gravde en brønn.
26 Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører. 27 Da sa Isak til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere?» 28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Og nå sier vi: La oss sverge hverandre en ed! Vi vil slutte en pakt med deg: 29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, likesom heller ikke vi har rørt deg. Vi gjorde bare vel imot deg og lot deg dra bort i fred. Du er jo velsignet av Herren.» 30 Så stelte han til et gjestebud for dem, og de spiste og drakk. 31 Morgenen etter stod de tidlig opp og sverget hverandre en ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de drog bort i fred. 32 Samme dag kom Isaks treller og fortalte ham om den brønnen de hadde gravd. «Vi har funnet vann!» sa de. 33 Han kalte brønnen Sjiba. Derfor heter byen Be'er-Sjeba den dag i dag.
34 Da Esau var førti år, giftet han seg med Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. 35 De ble til hjertesorg for Isak og Rebekka.