Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jakob hos Laban 29Så dro Jakob videre og kom til landet der folkene i øst bor. 2 Da fikk han øye på en brønn på marken og tre saueflokker som lå omkring den; for fra den brønnen ga de buskapen vann. Over åpningen lå det en stor stein. 3 Når alle flokkene var samlet der, veltet de steinen bort fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen på plass igjen. 4 Jakob spurte gjeterne: «Hvor er dere fra, brødre?» «Vi er fra Harran», sa de. 5 Så spurte han: «Kjenner dere Laban, sønn av Nahor?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.» 6 «Står det bra til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det», svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!» 7 Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå med dem på beite!» 8 De svarte: «Det klarer vi ikke før alle flokkene er samlet, så vi får rullet steinen bort fra brønnen. Da kan vi gi småfeet vann.» 9 Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet til faren, for det var hun som gjette. 10 Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, komme med småfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet til morbroren få drikke. 11 Så kysset han Rakel og brast i gråt. 12 Jakob fortalte henne at han var i slekt med faren hennes, og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til faren. 13 Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, omfavnet ham og kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt. 14 Da sa Laban til ham: «Du er jo av samme bein og kjøtt som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid. Jakob og Rakel 15 En dag sa Laban til Jakob: «Selv om du er slektningen min, skal du ikke arbeide for meg uten betaling. Si meg hva du vil ha i lønn!» 16 Nå hadde Laban to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel. 17 Lea hadde matte øyne, mens Rakel var velskapt og vakker. 18 Jakob var blitt glad i Rakel. Han sa: «Jeg skal arbeide hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.» 19 Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg!» 20 Så arbeidet Jakob i sju år for Rakel. Årene var som noen få dager i hans øyne, så glad var han i henne. 21 Jakob sa til Laban: «Gi meg nå min kone så jeg kan gå inn til henne, for jeg har tjent min tid!» 22 Da samlet Laban alt folket på stedet og laget til festmåltid. 23 Om kvelden tok han datteren Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne. 24 Laban satte Silpa, slavekvinnen sin, til å tjene hos Lea. 25 Men da det ble morgen, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du lurt meg?» 26 Laban svarte: «Vi gjør det ikke slik her hos oss at vi gir bort den yngste før den eldste. 27 La bryllupsuken gå til ende, så skal du få den andre også, mot at du arbeider hos meg i sju år til!» 28 Jakob gjorde som han sa. Han lot bryllupsuken gå til ende, og Laban ga ham datteren Rakel til kone. 29 Laban satte Bilha, slavekvinnen sin, til å tjene hos Rakel. 30 Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han elsket Rakel mer enn Lea. Siden arbeidet han hos Laban i sju år til. Jakobs sønner 31 Da Herren så at Lea ikke ble elsket, åpnet han morslivet hennes; men Rakel var barnløs. 32 Lea ble med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben. «For Herren har sett min nød», sa hun, «nå kommer mannen min til å elske meg.» 33 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: « Herren har hørt at jeg ikke ble elsket; nå har han gitt meg denne sønnen også.» Så kalte hun ham Simon. 34 Siden ble hun med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Nå må da mannen min bli knyttet til meg, siden jeg har født ham tre sønner.» Så kalte hun ham Levi. 35 Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Denne gangen vil jeg takke Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. mai 2023
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. ... Vis hele teksten
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. ... Vis hele teksten
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. 17Ta frelsa til hjelm, og grip Andens sverd, som er Guds ord. 18Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Be alltid, i Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage. 19Be òg for meg, at ordet må bli gjeve meg når eg opnar munnen, så eg med frimod kan forkynna mysteriet i evangeliet, 20det som eg er sendebod for òg når eg er i lenkjer. Be om at eg ved evangeliet må få frimod til å tala som eg skal.
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. ... Vis hele teksten
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. 17Váldet maiddái bestojumi oaivesuoji ja Vuoiŋŋa miehki, mii lea Ipmila sátni. 18Dahket dan rohkadallamiin ja átnumiin. Rohkadallet álelassii Vuoiŋŋas. Gohcet ja bissot nanusin go rohkadallabehtet buot bassi olbmuid ovddas. 19Rohkadallet maiddái mu ovddas, vai munnje addojuvvojit rievttes sánit gulahit roahkkadit evangeliuma čiegusvuođa 20man áirras mun lean, dál giddagasas. Rohkadallet ahte mun oččošin roahkkatvuođa sárdnut nugo galggan.