Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 32Jakob dro også videre, og Guds engler kom ham i møte.
2 Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.
Jakob gjør seg klar til å møte Esau 3 Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau i Se'ir-landet, på markene i Edom. 4 Han befalte dem: «Dette skal dere si til Esau, min herre: Så sier Jakob, din tjener: Jeg har holdt til hos Laban og har vært der helt til nå. 5 Jeg har fått okser, esler og småfe, slaver og slavekvinner. Nå sender jeg bud og gjør dette kjent for herren min, i håp om at du vil se på meg med velvilje.» 6 Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: «Vi møtte Esau, broren din, og nå kommer han imot deg med fire hundre mann.» 7 Da ble Jakob grepet av redsel og angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer. 8 For han tenkte: «Om Esau kommer over den ene leiren og angriper den, kan de som er i den andre leiren, slippe unna.» 9 Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet! 10 Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer. 11 Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. 12 Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle.» 13 Og han ble der den natten. Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: 14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, 15 tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. 16 Han overlot dyrene til slavene sine, flokk for flokk, og sa til dem: «Dra foran meg, og la det være et godt stykke mellom hver flokk!» 17 Så befalte han den første slaven: «Når min bror Esau møter deg og spør hvem du tilhører, hvor du skal, og hvem som eier den flokken du driver, 18 da skal du svare: Din tjener Jakob, og dette er en gave han sender til min herre Esau. Snart kommer han selv etter.» 19 Også den andre og den tredje slaven og alle de andre som fulgte med flokkene, befalte han å si det samme til Esau når de møtte ham: 20 «Og dere må si at snart kommer din tjener Jakob etter.» For han tenkte: «Jeg vil blidgjøre ham med den gaven som kommer i forveien. Når jeg senere møter ham ansikt til ansikt, vil han kanskje ta vennlig imot meg.» Jakobs kamp 21 Slavene dro i forveien med gaven, mens Jakob ble værende i leiren om natten. 22 Samme natt sto han opp, tok de to konene sine, de to slavekvinnene og de elleve sønnene og gikk over vadestedet ved Jabbok. 23 Han satte dem over elven og brakte over alt han eide. 24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. 25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. 26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. 28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» 29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. 30 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.» 31 Solen gikk opp over ham da han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften. 32 Derfor er det slik den dag i dag at israelittene ikke spiser muskelen over hofteskålen, for mannen ga Jakob et slag over hofteskålen, på muskelen. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
02. juni 2023
6Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. ... Vis hele teksten
6Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
6Medan dei var samla, spurde dei han: «Herre, er tida komen då du vil reisa opp att riket for Israel?» 7Han svara: «Det er ikkje gjeve dykk å kjenna tider og stunder som Far har fastsett av si eiga makt. ... Vis hele teksten
6Medan dei var samla, spurde dei han: «Herre, er tida komen då du vil reisa opp att riket for Israel?» 7Han svara: «Det er ikkje gjeve dykk å kjenna tider og stunder som Far har fastsett av si eiga makt. 8Men de skal få kraft når Den heilage ande kjem over dykk, og de skal vera mine vitne i Jerusalem og heile Judea, i Samaria og heilt til enden av jorda.»
6Dalle dat geat ledje čoahkis, jerre sus: “Hearrá, leago dál boahtán dat áigi go don ráhkadat ođđasis Israela riikka?” 7Son vástidii: “Ii leat din ášši diehtit áiggiid iige bottuid maid Áhčči iežas válddiin lea mearridan. ... Vis hele teksten
6Dalle dat geat ledje čoahkis, jerre sus: “Hearrá, leago dál boahtán dat áigi go don ráhkadat ođđasis Israela riikka?” 7Son vástidii: “Ii leat din ášši diehtit áiggiid iige bottuid maid Áhčči iežas válddiin lea mearridan. 8Muhto dii oažžubehtet fámu go Bassi Vuoigŋa boahtá didjiide, ja dii lehpet mu duođašteaddjit Jerusalemis, oppa Judeas ja Samarias ja gitta eatnama ravddaid rádjái.”