Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakob i Betel
35Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, han som viste seg for deg da du rømte fra Esau, broren din.»  2 Da sa Jakob til sitt hus og til alle dem som var med ham: «Få bort de fremmede gudene som finnes hos dere, rens dere og skift klær!  3 Vi skal bryte opp og dra til Betel! Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien.»  4 Så ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene de hadde i ørene. Og Jakob gjemte det under eiketreet som står ved Sikem.  5 Da de brøt opp, kom en redsel fra Gud over byene der omkring, så ingen forfulgte Jakobs sønner.
   
 6 Jakob og alt folket som var med ham, kom til Lus, det er Betel, i Kanaan.  7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han rømte fra broren sin.  8 Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt nedenfor Betel, under eika; den ble kalt Gråteeika.
   
 9 Etter at Jakob var kommet hjem fra Paddan-Aram, viste Gud seg på nytt for ham og velsignet ham. 10 Gud sa til ham:
          «Navnet ditt er Jakob.
          Men nå skal du ikke lenger kalles Jakob;
          Israel skal være navnet ditt.»
Slik fikk han navnet Israel.
11 Så sa Gud til ham:
          «Jeg er Gud, Den veldige.
          Vær fruktbar og bli tallrik!
          Et folk, ja, mange folkeslag
          skal stamme fra deg,
          det skal være konger blant dine etterkommere.
          
   
12 Det landet jeg ga
          til Abraham og Isak,
          gir jeg deg.
          Til din ætt etter deg
          gir jeg landet.»
13 Så fór Gud opp fra ham, fra det stedet hvor han hadde snakket med ham. 14 Jakob reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den. 15 Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde snakket med ham, Betel.
Rakel dør
16 Så reiste de fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel et barn. Det var en hard fødsel. 17 Mens hun lå i harde fødselsrier, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd! For også denne gangen får du en sønn.» 18 Hun var døende, og idet livet ebbet ut, ga hun ham navnet Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin. 19 Rakel døde og ble gravlagt ved veien til Efrat, det er Betlehem. 20 Og Jakob reiste en steinstøtte på graven hennes. Det er Rakels gravstein, som står der den dag i dag.
   
21 Så reiste Israel videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder. 22 Mens Israel bodde der i landet, gikk Ruben bort og lå med Bilha, farens medhustru. Og Israel fikk vite det.
Jakobs sønner
Jakob hadde tolv sønner. 23 Sønnene til Lea var Ruben, Jakobs førstefødte sønn, Simon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon. 24 Sønnene til Rakel var Josef og Benjamin. 25 Sønnene til Bilha, Rakels slavekvinne, var Dan og Naftali. 26 Og sønnene til Silpa, Leas slavekvinne, var Gad og Asjer. Dette var de sønnene Jakob fikk i Paddan-Aram.
Isak dør
27 Jakob kom til Isak, sin far, i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde holdt til. 28 Isaks levetid ble 180 år. 29 Så utåndet Isak og døde. Han ble forent med sitt folk, gammel og mett av dager. Sønnene hans, Esau og Jakob, gravla ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. februar 2023

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. ... Vis hele teksten

8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. 10For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, 11slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. 12For med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. 13I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. ... Vis hele teksten

8For mine tankar er ikkje dykkar tankar, og dykkar vegar er ikkje mine vegar, seier Herren. 9Som himmelen er høgt over jorda, slik er mine vegar høgt over dykkar vegar og mine tankar høgt over dykkar tankar. 10For lik regn og snø som fell frå himmelen og ikkje vender attende dit før dei har vatna jorda, gjort henne fruktsam og fått henne til å spira, gjeve såkorn til den som skal så, og brød til den som skal eta, 11slik er mitt ord som går ut or min munn: Det vender ikkje tomt attende til meg, men gjer det eg vil og fullfører det eg sender det til. 12For med glede skal de dra ut, i fred skal de førast fram. Fjell og haugar bryt ut i jubel framfor dykk, alle tre på marka klappar i hendene. 13I staden for klunger skal det veksa sypressar, i staden for nesler skal det veksa myrt. Slik skal Herren få eit namn, eit evig teikn som aldri skal slettast ut.

Dagens bibelord

Jesaja 55,8–13

Les i nettbibelen

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. ... Vis hele teksten

8Mu jurdagat eai leat din jurdagat eaige din geainnut leat mu geainnut, cealká Hearrá. 9Nu go albmi lea allin eatnama badjel, nu leat mu geainnut allin din geainnuid badjel ja mu jurdagat allin din jurdagiid badjel. 10Nugo arvi ja muohta gahččet almmis eaige máhca dohko, muhto láktadit eatnama, bohciidahttet rahtá ja šattuid ja addet siepmaniid gilvái ja láibbi borrái, 11nu lea maiddái sátni mii vuolgá mu njálmmis: Ii dat máhca guorusin, muhto dahká dan maid mun dáhtun ja ollašuhttá mu gohččuma. 12Ilus dii oažžubehtet vuolgit, ja muosis dii ollebehtet ruoktot. Go dii boahtibehtet, de várit ja dievát čurvot ávus, ja buot eatnama muorat spežžot gieđaid. 13Bastilislánjáid sadjái šaddet sypressat ja gáskálasaid sadjái myrtamuorat. Nu dáhpáhuvvá Hearrá nama gudnin, agálaš mearkan, mii ii sihkkojuvvo.