Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Esaus slekt 36Dette er slektshistorien til Esau, det vil si Edom. 2 Esau tok seg koner blant Kanaans døtre: Ada, datter av hetitten Elon, Oholibama, datter av Ana, sønn til hevitten Sibon, 3 og Basmat, Ismaels datter, søster til Nebajot. 4 Ada fødte Esau sønnen Elifas, og Basmat fødte Re'uel; 5 Oholibama fødte Je'usj, Jalam og Korah. Dette var de sønnene Esau fikk i Kanaan. 6 Esau tok konene sine, sønnene og døtrene og hele husstanden sin, buskapen, alle husdyrene og alle eiendelene han hadde skaffet seg i Kanaan, og dro til et land borte fra Jakob, broren sin. 7 For de eide for mye til at de kunne bo sammen. Landet der de bodde som innflyttere, kunne ikke fø dem, så stor var buskapen deres. 8 Esau slo seg da ned i Se'ir-fjellene. Esau, det er Edom. 9 Dette er slektshistorien til Esau, stamfar til edomittene i fjellandet Se'ir. 10 Dette er navnene på Esaus sønner: Elifas, sønn av Esaus kone Ada, og Re'uel, sønn av Esaus kone Basmat. 11 Sønnene til Elifas var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas. 12 Elifas, sønn av Esau, hadde en medhustru som het Timna, og hun fødte ham Amalek. Dette var etterkommerne av Ada, Esaus kone. 13 Og dette er sønnene til Re'uel: Nahat, Serah, Sjamma og Missa. Dette var etterkommerne av Basmat, Esaus kone. 14 Og dette er sønnene til Esaus kone Oholibama, datter av Ana, sønn til Sibon: Je'usj, Jalam og Korah. 15 Dette er stammehøvdingene i Esaus ætt: Sønnene til Elifas, Esaus førstefødte sønn, var høvdingene Teman, Omar, Sefo, Kenas, 16 Korah, Gatam og Amalek. Det er de høvdingene som stammer fra Elifas i Edom. De er Adas etterkommere. 17 Og dette er sønnene til Re'uel, Esaus sønn: høvdingene Nahat, Serah, Sjamma og Missa. Det er de høvdingene som stammer fra Re'uel i Edom. De er etterkommere av Basmat, Esaus kone. 18 Og dette er sønnene til Oholibama, Esaus kone: høvdingene Je'usj, Jalam og Korah. Det er de høvdingene som stammer fra Esaus kone Oholibama, datter til Ana. 19 Dette var sønnene til Esau, det er Edom, og de høvdingene som stammer fra dem. 20 Dette er sønnene til horitten Se'ir, som bodde i landet: Lotan, Sjobal, Sibon, Ana, 21 Disjon, Eser og Disjan. Det er horittenes høvdinger, Se'irs sønner i Edom. 22 Lotans sønner var Hori og Hemam, og Timna var søsteren hans. 23 Dette er Sjobals sønner: Alvan, Manahat, Ebal, Sjefo og Onam. 24 Dette er Sibons sønner: Ajja og Ana. Det er den Ana som fant de varme kildene i ørkenen da han gjette faren Sibons esler. 25 Dette er barna til Ana: Disjon og datteren Oholibama. 26 Og dette er Disjons sønner: Hemdan, Esjban, Jitran og Keran. 27 Dette er Esers sønner: Bilhan, Saavan og Akan. 28 Og dette er Disjans sønner: Us og Aran. 29 Dette er horittenes stammehøvdinger: høvdingene Lotan, Sjobal, Sibon, Ana, 30 Disjon, Eser og Disjan. Dette var horittenes høvdinger i Se'ir, høvding for høvding. 31 Dette er de kongene som hersket i Edom før det var noen konge over Israel: 32 Bela, sønn av Beor, var konge i Edom, og byen hans het Dinhaba. 33 Da Bela døde, ble Jobab, sønn av Serah fra Bosra, konge etter ham. 34 Da Jobab døde, ble Husjam fra Teman konge etter ham. 35 Da Husjam døde, ble Hadad, sønn av Bedad, konge etter ham. Det var han som slo midjanittene på slettelandet i Moab. Byen hans het Avit. 36 Da Hadad døde, ble Samla fra Masreka konge etter ham. 37 Da Samla døde, ble Saul fra Rehobot ved elven konge etter ham. 38 Da Saul døde, ble Baal-Hanan, sønn av Akbor, konge etter ham. 39 Da Baal-Hanan, sønn av Akbor, døde, ble Hadar konge etter ham. Byen hans het Pa'u, og hans kone het Mehetabel. Hun var datter av Matred, Mesahabs datter. 40 Dette er navnene på Esaus stammehøvdinger, nevnt etter slekt, bosted og navn: høvdingene Timna, Alva, Jetet, 41 Oholibama, Ela, Pinon, 42 Kenas, Teman, Mibsar, 43 Magdiel og Iram. Dette var Edoms stammehøvdinger, etter bosted i det landet de eide. Edom er Esau, edomittenes stamfar. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
01. juni 2023
22Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. ... Vis hele teksten
22Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.» 32Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33Så gikk Paulus fra dem. 34Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.
22Då steig Paulus fram for Areopagosrådet og sa:«Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. ... Vis hele teksten
22Då steig Paulus fram for Areopagosrådet og sa:«Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. 23For då eg gjekk omkring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg eit altar der det stod skrive: ‘For ein ukjend Gud’. Det som de tilbed utan å kjenna, er det eg forkynner dykk. 24Gud som har skapt verda og alt som i henne er, han som er herre over himmel og jord, han bur ikkje i tempel som er bygde med hender, 25og lèt seg ikkje tena av menneskehender, som om han skulle trenga noko, han som gjev liv og ande, ja, alt til alle. 26Av eitt menneske har han skapt alle folkeslag, han lét dei busetja seg over heile jorda, og han sette faste tider for dei og grenser mellom bustadene deira. 27Det gjorde han for at dei skulle søkja Gud, om det kunne lukkast for dei å leita seg fram til han og finna han. Han er då ikkje langt borte frå ein einaste ein av oss. 28For i han er det vi lever og rører oss og er til, som òg nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29Er vi då Guds slekt, må vi ikkje tru at guddomen liknar eit bilete av gull eller sølv eller stein som menneskekunst eller mennesketanke har forma. 30Gud har bore over med dei tidene då folk var uvitande. Men no byd han at alle menneske, kvar dei så er, skal venda om. 31For han har fastsett ein dag då han vil dømma verda med rettferd, og til det har han innsett ein mann. Det har han stadfest for alle med å reisa han opp frå dei døde.» 32Men då dei høyrde om oppstoda frå dei døde, var det somme som spotta, men andre sa: «Vi høyrer deg gjerne tala meir om dette ein annan gong.» 33Så gjekk Paulus frå dei. 34Men det var nokre som heldt seg til han og kom til tru. Mellom dei var Dionysios frå Areopagosrådet og ei kvinne som heitte Damaris, og nokre andre.
22Paulus manai čuožžut gasku Areopagosa ja sárdnugođii:“Atena olbmát! Mun oainnán ahte dii juohke dáfus lehpet áŋgirat atnit fuola ipmiliid bálvaleames. ... Vis hele teksten
22Paulus manai čuožžut gasku Areopagosa ja sárdnugođii:“Atena olbmát! Mun oainnán ahte dii juohke dáfus lehpet áŋgirat atnit fuola ipmiliid bálvaleames. 23Go mun váccašin gávpogis ja geahčadin din bassi sajiid, de mun gávdnen maiddái áltára mas lei čála: ‘Dovdameahttun ipmilii.’ Aiddo su gean dii bálvalehpet almma su dovddakeahttá, mun sárdnidan didjiide. 24Ipmil guhte lea sivdnidan máilmmi ja buot mii das lea, son guhte lea almmi ja eatnama Hearrá, ii ása tempeliin maid olbmogieđat leat dahkan. 25Su ii maid sáhte bálvalit olbmogieđaiguin dego son dárbbašivččii juoidá, sonhan ieš addá buohkaide eallima ja vuoiŋŋa ja visot. 26Ovtta áidna olbmos son lea sivdnidan buot olbmuid. Son lea diktán álbmogiid ássat miehtá eatnama ja lea ásahan daidda vissis áiggiid ja orrunsajiid rájiid, 27vai olbmot ozašedje Ipmila, jos mat sii iskkademiin sáhtášedje su gávdnat.Ipmil ii almmatge leat guhkkin eret mis guđesge. 28Dasgo su siste mii eallit, lihkadit ja leat. Maiddái muhtumat din diktačálliin leat dadjan: ‘Mii leat maiddái su sohka.’ 29Go mii nappo leat Ipmila sohka, de mii eat oaččo navdit ahte ipmilvuohta lea golli, silbba dahje geađggi láhkásaš, dego govva maid olbmo jurdda dahje dáidu lea hábmen. 30Dakkár diehtemeahttunvuođa Ipmil lea gierdan guhká, muhto dál son gohčču buot olbmuid buot báikkiin jorgalit. 31Dasgo son lea ásahan beaivvi goas son dubme máilmmi vuoigatlaččat dan olbmá bokte gean son lea dasa mearridan. Dan son lea duođaštan buot olbmuide go čuoččáldahtii su jábmiid luhtte.” 32Muhtumat bilkidedje Paulusa go gulle su sárdnumin jábmiid bajásčuožžileames, earrásatgis dadje: “Mii dáhttut gullat das velá nuppe hávege.” 33De Paulus vulggii sin luhtte, 34muhto muhtumat serve sutnje ja osko. Sin gaskkas lei Dionysios, Areopagosa lahttu, Damaris-nammasaš nisson ja earrásat sudnuin.