Jakob og hans sønner hos farao
1 Josef gikk og fortalte dette til farao. Han sa: «Min far og mine brødre er kommet fra Kanaan med sitt småfe og storfe og alt det de eier; nå er de i Gosen.» 2 Så tok han ut fem av sine brødre og førte dem fram for farao. 3 Farao sa til brødrene: «Hva har dere til levevei?» De svarte ham: «Dine tjenere er gjetere, vi som våre fedre. 4 Vi er kommet for å bo en tid her i landet. Dine tjenere hadde ikke beite for buskapen sin; for uåret er hardt i Kanaan. La derfor dine tjenere få bo i Gosen!» 5 Da sa farao til Josef: «Når din far og dine brødre er kommet til deg, 6 ligger hele Egypt åpent for deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet! De kan slå seg ned i Gosen. Og vet du at det finnes dyktige folk blant dem, så sett dem til å ha det øverste tilsyn med min buskap!»
7 Josef hentet sin far Jakob og førte ham fram for farao, og Jakob hilste ham. 8 «Hvor langt oppe i årene er du?» spurte farao. 9 Jakob svarte: «I 130 år har jeg vandret omkring i fremmed land. Få og vonde har mine leveår vært. De har vært færre enn årene mine fedre levde som fremmede.» 10 Så tok Jakob farvel med farao og gikk bort fra ham.
11 Josef lot da faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han gav dem jord i Ramses-bygden, den beste delen av landet, som farao hadde sagt ham. 12 Og Josef sørget for brød til sin far, sine brødre og hele sin fars hus og gav dem i forhold til barnetallet.
Josefs styre i Egypt
13 Det fantes ikke brød i hele landet; for uåret var svært hardt. Både Egypt og Kanaan var utmattet av hungersnøden. 14 Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan; han fikk dem for kornet som folk kjøpte. Og Josef brakte pengene til faraos hus. 15 Men da det var slutt med pengene både i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Skal vi dø for øynene på deg? Vi har ikke mer penger.» 16 Josef svarte: «Kom hit med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød for feet, hvis dere ikke har mer penger!» 17 Da kom de til Josef med buskapen sin, og han gav dem brød for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik sørget han for dem med brød det året, og for det fikk han hele deres buskap.
18 Så gikk året til ende, og året etter kom de til ham og sa: «Herre, vi vil ikke skjule for deg at det er slutt med pengene. Og buskapen vår har du også fått. Nå har vi ikke annet igjen å by deg, herre, enn oss selv og vår jord. 19 Hvorfor skal vi gå til grunne for øynene på deg, både vi og vår jord? Kjøp oss og jordveien vår for brød, så skal vi med vår jord være treller under farao! Gi oss såkorn, så vi berger livet, og jorden ikke legges øde!»
20 Josef kjøpte opp for farao all jorden i Egypt. Egypterne solgte sin jord, alle som én, for hungersnøden hvilte tungt på dem. Landet ble faraos eiendom. 21 Og folket gjorde han til treller for farao, fra den ene ende av Egypt til den andre. 22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for prestene hadde faste inntekter fra farao, og de levde av det som han gav dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
23 Josef sa til folket: «Nå har jeg kjøpt for farao både dere og jorden deres. Her har dere korn; så åkrene til! 24 Av avlingen skal dere la farao få en femtedel. Fire femtedeler skal dere selv ha til såkorn og til mat for dere og for husstandene og barna deres.» 25 Da svarte de: «Du har berget vårt liv. Vil du bare vise godvilje mot oss, skal vi være faraos treller.» 26 Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha en femtedel av avlingen. Bare prestenes jord kom ikke under farao.
Jakobs siste vilje
27 Israelittene ble boende i Egypt, i Gosen. Der skaffet de seg eiendom. De var fruktbare og ble meget tallrike. 28 Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble 147 år. 29 Da det led mot den tid da Israel skulle dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa til ham: «Har du godvilje for meg, så legg din hånd i fanget mitt og lov meg å vise meg den godhet og trofasthet at du ikke gravlegger meg i Egypt! 30 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da bort fra Egypt og legg meg i deres grav!» «Jeg skal gjøre som du sier,» svarte Josef. 31 Da sa Jakob: «Gi meg din ed på det!» Han gav ham sin ed. Så bøyde Israel seg over hodegjerdet i bønn.