4 Da sørgetiden var slutt, sa Josef til faraos hoffolk: «Har dere godvilje for meg, så tal min sak hos farao og si: 5 Min far tok en ed av meg og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg lot grave for meg i Kanaan. La meg derfor dra opp og begrave min far, og så komme hit igjen!» 6 Farao sa: «Dra bare opp og begrav din far, slik som du har lovt ham.»
7 Så drog Josef av sted for å gravlegge sin far. Og sammen med ham drog alle faraos menn, både de øverste i hans hus og alle stormennene i Egypt, 8 hele Josefs familie og hans brødre og farens husstand. Bare de små barna og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 De hadde med seg vogner og hestfolk i mengde, så det ble et stort følge.
10 Da de kom til Goren-Ha'atad, på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og verdig sørgehøytid der. Josef holdt lik-klage over sin far i sju dager. 11 Da kanaaneerne som bodde i landet, så hvordan de sørget og klaget i Goren-Ha'atad, sa de: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder her.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 14 Da Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og hans brødre og alle som hadde reist opp med ham og vært med i farens gravferd.
Josef tilgir sine brødre
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare Josef nå ikke legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far bad oss før sin død 17 at vi skulle bære fram dette budet til deg: Kjære, tilgi brødrene dine den misgjerning og synd de gjorde, da de bar seg så stygt at mot deg! Så tilgi oss nå vår misgjerning! Vi tjener jo også din fars Gud.» Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham: «Her kommer vi og vil være dine tjenere,» sa de. 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og snakket vennlig til dem.
Josefs siste leveår
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.