Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
8Men Gud tenkte på Noah og alle ville dyr og alt fe som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke.
2 Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, regnet fra himmelen stanset,
3 og vannet trakk seg bort fra jorden litt etter litt. Etter 150 dager begynte vannet å minke. 4 Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. 5 Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. 6 Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde laget på arken, 7 og sendte ut ravnen. Den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden. 8 Så sendte han ut duen for å se om det var blitt mindre vann på jordoverflaten. 9 Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile foten, og vendte tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. 10 Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. 11 Duen kom til ham i kveldingen, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var blitt mindre vann på jorden. 12 Og han ventet sju dager til. Så sendte han ut duen, og da vendte den ikke tilbake til ham mer. 13 I det året Noah fylte 601 år, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut. Og se, jordoverflaten hadde tørket opp. 14 Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden tørr. 15 Og Gud talte til Noah: 16 «Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og dine svigerdøtre sammen med deg! 17 Alle dyrene som er hos deg, alt levende, både fugler og fe og alt kryp som det kryr av på jorden, skal du ta med deg. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange.» 18 Så gikk Noah ut sammen med sine sønner og sin kone og sine svigerdøtre. 19 Og alle ville dyr og alt fe og alle fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, art etter art, gikk ut av arken. 20 Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21 Og Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. 22 Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.