Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
2Я стану на свою варту, підіймусь на фортифікаційний вал і подивлюсь, почекаю, що Він скаже мені у відповідь на мою скаргу. | Den rettferdige og fienden 2Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på muren og speide for å se hva han vil si til meg, hvilket svar jeg får på min anklage. |
Відповідь Господа 2 Відповідаючи, ГОСПОДЬ сказав мені: Напиши видіння і вирізьби (зрозуміло) на дошках, щоб легко міг прочитати той, хто вміє читати. | 2 Herren svarte meg: Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett å lese! |
3 Адже видіння стосується визначеного часу. Воно провіщає, що станеться в кінці, і не обмане. Якщо навіть забариться, продовжуй чекати, бо воно збудеться неодмінно і не запізниться. | 3 For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent! |
4 Подивись на зухвалу (людину), – немає в її душі правди, тоді як праведний житиме своєю вірою. | 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel. Men den rettferdige skal leve ved sin troskap. |
5 Зарозуміла людина насправді подібна до зрадливого вина й не матиме спокою. Вона розкриває свою пащу, наче шеол, і ненаситна, як смерть. Вона підминає під себе всі народи, й поневолює собі всі племена. | 5 Sannelig, vinen er troløs. Den stolte skal ikke nå sitt mål. Som dødsriket sperrer han opp gapet, han er umettelig som døden. Han samler alle folkeslag hos seg, sanker sammen alle folk. |
6 Але хіба вони з часом не складуть про неї приповідку і не почнуть глузливо насміхатись, говорячи: Горе тому, хто накопичує те, що йому не належить! Доки можна привласнювати собі взяте під заставу? | Ve undertrykkeren 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si: Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans – hvor lenge? – og gjør seg rik på pantsatt gods! |
7 Хіба раптом несподівано не встануть твої позикодавці, не пробудяться, щоб тебе потрусити? Тоді ти станеш їх здобиччю! | 7 Långiverne dine reiser seg brått, de som får deg til å skjelve, våkner. Da skal du bli deres bytte. |
8 Оскільки ти пограбував численні народи, то і сам станеш здобиччю залишку всіх тих народів за пролиту кров людей, за спустошені країни й міста, а також за всіх їхніх мешканців. | 8 For du har plyndret mange folkeslag; nå skal resten av folkene plyndre deg til gjengjeld for menneskeblodet og volden mot landet og byen og alle som bor der. |
9 Горе тому, хто здирством наживає добро для свого дому, аби звити на висоті своє гніздо, й тим убезпечити себе від лиха. | 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus og legger redet sitt høyt for å berge seg fra ondskapens hånd! |
10 Адже ти зганьбив власний дім, винищуючи численні народи, чим згрішив (і втратив право на життя.) | 10 Til skam for ditt hus har du planlagt å gjøre ende på mange folk; du setter ditt eget liv på spill. |
11 Через те каміння в стінах волає, і йому вторують дерев’яні балки. | 11 For steinen i muren skal rope, og bjelken i treverket skal svare. |
12 Горе тому, хто будує місто на крові й засновує фортеці на злочинах! | 12 Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger den med urett! |
13 Хіба це не від ГОСПОДА Саваота (походить), що народи працюють для вогню, і люди знесилюються заради марноти? | 13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene: Det folkene strever for, går opp i flammer, folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte. |
14 Адже земля сповниться пізнанням ГОСПОДНЬОЇ слави, як море, наповнене водою. | 14 Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen. |
15 Горе тому, хто напоює свого ближнього, домішуючи до своєї чаші (гнів), доки той не уп’ється, щоб побачити його сором. | 15 Ve den som skjenker sin neste, blander gift i drikken og gjør ham beruset for å se ham naken. |
16 Через те він насититься ганьбою замість слави. Тож пий сам і показуй свій сором. І до тебе також дійде чаша з ГОСПОДНЬОЇ правиці: і ти (наситишся) ганьбою замість слави. | 16 Du blir mett av skam og ikke av ære. Så drikk, du også, og vis at du har forhud! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam. |
17 Адже насильство, яке ти учинив знищенням звірів на Лівані, тебе вкриє соромом, (сповнить тебе жахом), а найбільше – людське кровопролиття, наруга над країною та містами і над тими, котрі в них мешкали. | 17 Volden mot Libanon skal komme over deg, mishandlingen av dyrene skal ramme deg. Du utøste menneskers blod, øvet vold mot landet og byen og alle som bor der. |
18 Яка користь з ідола, якого вирізьбив ремісник, чи з литого кумира – учителя неправди? Адже той, хто його створив, вірить у своє твориво, й продовжує виготовляти глухих ідолів (і німих божків). | 18 Hva hjelper et gudebilde som en håndverker har skåret ut, et støpt bilde som gir falske svar? Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid og lager stumme avguder. |
19 Горе тому, хто каже до дерева: Прокинься, і до німого каменя: Вставай! Хіба може камінь чомусь навчити? Хоч він обкладений золотом і сріблом, але жодного духу в ньому немає! | 19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk, «Stå opp!» til en målløs stein. Hva slags svar kan den gi? Visst er den kledd i gull og sølv, men det er ikke ånd i den. |
20 А ГОСПОДЬ у Своєму святому Храмі! – Хай мовчить перед Ним уся земля! | 20 Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, hele jorden! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. ... Vis hele teksten
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. 3Gjev oss kvar dag vårt daglege brød. 4Tilgjev oss våre synder, for vi òg tilgjev kvar den som står i skuld til oss. Og lat oss ikkje koma i freisting.»