Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

< Forrige kapittel

Salme
3En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon.
          
   
 2 Herre, jeg hørte gjetord om deg,
          jeg så, Herre, det du har gjort.
          Gjenta det i vår tid,
          gjør det kjent i vår tid!
          Husk å vise barmhjertighet
          selv om du er vred!
          
   
 3 Gud kommer fra Teman,
          Den hellige fra Paran-fjellet.
          Hans herlighet dekker himmelen,
          og lovsang til ham fyller jorden.
          
   
 4 Lysglansen er som en soloppgang,
          stråler går ut fra hans hånd.
          Der er hans styrke skjult.
          
   
 5 Foran ham går pest,
          i hans fotspor følger sott.
          
   
 6 Han stanser og rister jorden,
          han ser og får folkeslag til å skjelve.
          Gamle fjell knuses,
          eldgamle hauger synker sammen.
          Han går på gamle veier.
          
   
 7 Jeg ser Kusjans telt rammet av ulykke,
          og teltdukene i Midjan skjelver.
          
   
 8 Er du harm på elvene, Herre?
          Flammer din vrede opp mot elvene?
          Er det havet du er harm på
          når du rir fram på hestene dine
          og vognene dine bringer seier?
          
   
 9 Du gjør buen klar
          og legger pil etter pil på strengen.
          Du kløver jorden så elver renner.
          
   
10 Fjellene ser deg og skjelver,
          styrtregnet fosser ned,
          dypet hever stemmen
          og løfter hånden mot det høye.
          
   
11 Sol og måne står stille i sin bolig
          når lyset fra pilene flyr hit og dit,
          lysglansen fra ditt lynende spyd.
          
   
12 I harme skrider du fram over jorden,
          i vrede tramper du folkeslag ned.
          
   
13 Du drar ut for å frelse ditt folk,
          for å frelse din salvede.
          Du knuser overhodet
          for den urettferdiges hus,
          kler av fra topp til tå.
          
   
14 Med hans egne piler gjennomborer du hodet
          på krigerne hans.
          De stormer fram for å drive meg bort,
          de fryder seg som om de skulle ete
          en hjelpeløs som er i skjul.
          
   
15 Med hestene dine farer du over havet,
          de veldige, brusende vannene.
          
   
16 Jeg hørte det, da skalv mitt indre,
          og leppene dirret ved lyden.
          Det kom verk i beina mine,
          føttene vaklet under meg.
          Rolig venter jeg på
          at trengselsdagen skal komme
          over det folket som angriper oss.
          
   
17 For fikentreet blomstrer ikke,
          vinstokken bærer ikke frukt,
          olivenhøsten slår feil,
          åkeren gir ikke mat,
          sauene er borte fra kveen,
          fjøset er tomt for fe.
          
   
18 Men jeg vil fryde meg i Herren,
          juble i Gud, min frelser.
          
   
19 Gud Herren er min styrke.
          Han gir meg føtter som en hind
          og lar meg ferdes på høydene.
        
Til korlederen. Med strengespill.
< Forrige kapittel

06. juli 2022

Dagens bibelord

Matteus 7,21–29

Les i nettbibelen

21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten

21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.