Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Habakkuk
1 2 3| Neste kapittel > |
| 1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut 2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører, skrike til deg om vold uten at du frelser? 3 Hvorfor lar du meg se urett? Hvordan kan du se på ulykke? Herjing og vold like ved meg, det blir strid, det kommer trette. 4 Derfor er loven kraftløs, og retten når aldri ut. For den urettferdige omringer den rettferdige, derfor blir retten fordreid. Kaldeerne 5 Se på folkeslagene, se dere om, forvirr dere selv og vær forvirret! For i deres dager gjør jeg en gjerning, dere ville ikke tro det om det ble fortalt! 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne, det brutale og raske folkeslaget som farer vidt omkring på jorden for å innta boliger som ikke tilhører dem. 7 Skremmende og fryktelige er de, deres rett og heder kommer fra dem selv. 8 Raskere enn leoparder er hestene deres, villere enn ulver i ødemarken. Rytterne deres jager av sted, rytterne kommer fra det fjerne, de flyr som ørnen på jakt etter føde. 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk, de rykker fram i flokk, de samler fanger som sand. 10 De gjør narr av konger og gjør fyrster til latter. De ler av hver festning, kaster opp en jordvoll og inntar den. 11 Så drar de videre og blir borte som vinden. De fører skyld over seg. Deres styrke er deres gud. Profeten klager over urett 12 Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud, du som aldri dør! Herre, du har satt dem til å dømme, vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe. 13 Øynene er for rene til å se det onde, ulykke orker du ikke å se på. Så hvordan kan du se på de troløse og tie når den urettferdige sluker den som er mer rettferdig enn han selv? 14 Du gjør mennesket lik fisken i havet, lik kryp uten hersker. 15 De drar dem alle opp med krok, haler dem inn med not og samler dem i garnet. Derfor gleder de seg og jubler. 16 Derfor ofrer de til noten og tenner offerild for garnet. For fra dem får de rik fangst og fet mat. 17 Skal de da alltid få tømme noten og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag? |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”