Kristi offer tar bort synden
1 Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. 2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. 3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd. 4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden:
Slaktoffer og gave ville du ikke ha,
men et legeme gjorde du i stand til meg;
6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg
for å gjøre din vilje, Gud.
I bokrullen er det skrevet om meg.
8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. 9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. 10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
11 Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter. 14 For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.
15 Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For først sier Herren:
16 Slik er den pakten jeg vil slutte
med dem i de dager som kommer.
Og deretter sier han:
Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter
og skrive dem i deres sinn.
17 Og deres synder og all deres urett
vil jeg ikke minnes mer.
18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs ikke lenger noe offer for synd.
Frimodighet og bekjennelse i menigheten
19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. 20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. 21 Når vi har så stor en prest over Guds hus, 22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27 Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. 28 Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? 30 Vi kjenner jo ham som har sagt: «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.» 31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!
32 Men tenk nå tilbake på den første tid, den gang dere fikk lyset og siden holdt ut i de lidelsene dere hadde å kjempe med. 33 Snart ble dere hånet og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme. 34 Dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. Dere visste jo at dere eier noe som er bedre og som varer.
35 Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. 36 Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.
37 For ennå er det bare en kort stund,
så kommer han som komme skal,
og han skal ikke dryge.
38 Min rettferdige skal leve ved tro;
men trekker han seg tilbake,
har jeg ikke behag i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.