Brevet til hebreerne

Guds folk har en hvile i vente

¹ Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter. ² Det glade budskap er jo forkynt både for oss og for dem. Men de hadde ikke noe gagn av ordet de hørte, fordi det ikke ved troen ble ett med dem som hørte det. ³ Det er vi som går inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo:

Så sverget jeg i min vrede:

De skal aldri komme inn til min hvile!

Guds verk var riktignok fullført allerede da verden ble skapt. ⁴ For et sted står det om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dagen etter at han hadde fullført hele sitt verk. ⁵ Men her sier han: De skal aldri komme inn til min hvile.

⁶ Altså er det ennå slik at noen skal komme inn til hvilen. De som først fikk det glade budskap, kom ikke inn, for de var ulydige. ⁷ Derfor fastsetter han på ny en dag; det er det han gjør når han lang tid etter gjennom David taler det ordet vi før har nevnt:

I dag, om dere hører hans røst,

så forherd ikke deres hjerter.

⁸ Hadde Josva ført folket inn til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. ⁹ Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. ¹⁰ Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger. ¹¹ La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen.

¹² For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. ¹³ Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

Jesus, den store øversteprest

Prøvet i alt

¹⁴ Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! ¹⁵ For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. ¹⁶ La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.