Gudstjenesten i den gamle pakt
1 Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. 2 Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste. 4 Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene. 5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Alt dette kan vi ikke gå nærmere inn på her.
6 Slik var altså det hele ordnet. Det forreste teltet går prestene stadig inn i når de skal gjøre sin tjeneste. 7 Men i det andre går bare øverstepresten inn én gang om året, og da aldri uten offerblod. Det bærer han fram for seg selv og for folkets forseelser. 8 Dermed gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien inn i helligdommen ikke er åpnet så lenge det forreste teltet ennå står. 9 Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid. De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren. 10 Likesom reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.
Kristi tjeneste som øversteprest
11 Men Kristus er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning. 13 Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.
15 Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt. 16 Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. 17 Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.
18 Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. 19 Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, stenket så blodet både på bokrullen og på hele folket 20 og sa: «Dette er blodet for den pakten som Gud har fastsatt for dere.» 21 Like ens stenket han blod på teltet og på alle de kar som ble brukt under gudstjenesten. 22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.
23 De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt. 25 Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. 26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer. 27 Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, 28 slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.