Dommen gjelder dere
1 Hør dette, dere prester,
og lytt, du Israels hus,
du kongehus, vend øret til!
Dommen gjelder dere!
For dere er blitt en snare for Mispa,
et utspent nett på Tabor
2 og en dyp fallgrav i Sjittim.
Men jeg vil tukte dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim,
og Israel er ikke skjult for meg.
For nå har du drevet hor, Efraim,
Israel har gjort seg uren.
4 Gjerningene deres hindrer dem fra
å vende om til sin Gud.
For de har en horeånd i seg,
og Herren kjenner de ikke.
5 Israels hovmod vitner mot ham.
Israel og Efraim skal snuble i sin skyld.
Også Juda skal snuble med dem.
6 Når de kommer med sitt småfe og storfe
for å søke Herren,
finner de ham ikke.
Han har vendt seg bort fra dem.
7 De har vært troløse mot Herren,
for de har fått barn som ikke er hans.
Nå skal nymånen fortære
både dem og det de eier.
Herren er som en løve
8 La hornet gjalle i Gibea,
blås i trompet i Rama,
løft hærrop i Bet-Aven!
De er etter deg, Benjamin!
9 Efraim skal legges øde
den dagen straffen kommer,
blant Israels stammer har jeg kunngjort
det som står fast.
10 Judas stormenn ligner
slike som flytter grensesteiner,
over dem vil jeg øse ut
min harme som vann.
11 Efraim er undertrykt,
retten er knust,
for han ga seg til å følge
det som ingenting er.
12 Jeg er som møll for Efraim,
som råte for Judas hus.
13 Og Efraim så sin sykdom
og Juda sitt sår.
Da gikk Efraim til Assur
og sendte bud til storkongen.
Men han kan ikke gjøre dere friske
og ikke lege deres sår.
14 Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim,
som en ungløve mot Judas hus.
Jeg, jeg river i stykker og går min vei,
jeg sleper bort, og ingen berger.
15 Jeg vil vende tilbake til mitt sted
inntil de erkjenner sin skyld
og søker mitt ansikt.
I sin nød skal de lete etter meg.