Israel glemte sin skaper
1 Hornet til munnen!
Som en ørn over Herrens hus!
For de har brutt min pakt
og syndet mot min lov.
2 De roper til meg:
«Min Gud!
Vi, Israel, kjenner deg!»
3 Men Israel har forkastet det gode,
fienden skal forfølge dem.
4 De valgte seg konger som ikke er fra meg,
valgte seg høvdinger jeg ikke kjennes ved.
Av sølvet og gullet sitt laget de seg gudebilder.
Derfor skal de utryddes.
5 Kast ut kalven din, Samaria!
Min vrede flammer mot dem.
Hvor lenge skal det vare
før de kan bli rene?
6 De er da fra Israel!
Men den er laget av en håndverker,
og noen gud er den ikke,
sannelig, til splinter skal den bli,
Samaria-kalven!
7 For vind sår de, og storm skal de høste.
Kornet skyter ikke aks
og gir dem ikke mel,
og gir det mel, spiser fremmede det opp.
8 Israel er oppspist,
nå er de lik et kar
som ingen bryr seg om blant folkene.
9 For de dro bort til Assur
lik et enslig villesel.
Efraim kjøper seg kjærlighet.
10 Selv om de kjøpslår med folkene,
vil jeg nå drive dem sammen.
De skal vri seg en liten stund
under storkongens byrde.
11 Efraim har laget seg mange altere til syndoffer,
altere som er blitt til synd for ham.
12 Skriver jeg mine mange lover,
regnes de som noe fremmed.
13 Som offergaver til meg
ofrer de kjøtt og spiser det.
Herren bryr seg ikke om dem.
Nå vil han huske deres skyld
og straffe deres synder.
De må tilbake til Egypt.
14 Israel glemte sin skaper
og bygde seg slott,
Juda bygde mange festningsbyer.
Men jeg vil sende ild mot byene hans,
den skal fortære borgene deres.