Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Gjengjeldinga kjem 9Gled deg ikkje, Israel! Jubla ikkje som folkeslaga! For du har hora deg bort frå din Gud. Du tok gjerne imot betaling på alle korntreskjeplassar. 2 Treskjeplass og vinpresse skal ikkje fø dei, den nye vinen skal svikta dei. 3 Dei skal ikkje få bu i Herrens land. Efraim skal attende til Egypt, og i Assur skal dei eta urein mat. 4 Dei skal ikkje ofra vin til Herren, slaktoffera deira kan ikkje gleda han. Det skal vera som sørgjebrød for dei, alle som et det, blir ureine. For brødet sitt har dei for seg sjølve, det kjem ikkje til Herrens hus. 5 Kva vil de gjera på høgtidsdagen, på Herrens festdag? 6 Sjå, dreg dei bort frå øydelegginga, skal Egypt samla dei saman, Memfis gravleggja dei. Nesler skal løyna deira skattar av sølv, tornekratt skal veksa i telta deira. 7 Dagane for straff er komne, dagane for gjengjelding er komne, det skal Israel få merka. «Profeten er ein dåre, åndsmannen er utan vit!» Ja, fordi di skuld er så stor og din fiendskap så sterk! 8 Profeten er Efraims vaktar, saman med min Gud, men snarer er det på alle vegane hans, fiendskap i huset til hans Gud. 9 Dei har vorte like djupt forderva som i Gibeas dagar. Han skal hugsa skulda deira og straffa syndene deira. Efraim skal ikkje lenger bera frukt 10 Eg fann Israel som druer i ørkenen, eg såg fedrane dykkar som tidleg frukt på fikentreet. Men då dei kom til Baal-Peor, vigde dei seg til skamma og vart like motbydelege som han dei elska. 11 Efraims herlegdom flyg bort som ein fugl. Ingen føder, ingen er gravide, og ingen blir med barn. 12 Jamvel om dei fostrar born, skal eg ta frå dei kvart einaste eitt. Ja, ve dei når eg går bort frå dei! 13 Efraim er planta i ei eng, det er som eg såg bort til Tyros. Men Efraim må føra sine born ut til han som drep. 14 Gjev dei, Herre! Kva skal du gje? Gjev dei morsliv som mistar barnet, og bryst som tørkar inn. 15 All deira vondskap viste seg i Gilgal, der la eg dei for hat. Fordi dei har gjort så mykje vondt, vil eg driva dei ut av mitt hus. Eg kan ikkje elska dei lenger, alle førarane deira er opprørarar. 16 Efraim er slegen, rota deira har vorte tørr, dei skal ikkje lenger bera frukt. Og sjølv om dei føder, vil eg drepa deira dyre livsfrukt. 17 Min Gud skal forkasta dei fordi dei ikkje har høyrt på han. Dei skal flakka omkring mellom folka. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.