Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Hosea
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14| Neste kapittel > |
| 1Herrens ord som kom til Hosea, sønn av Beeri, i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, og i de dager da Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel.
Profetens ekteskap og barn 2 Herrens første ord gjennom Hosea. Herren sa til Hosea: «Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.» 3 Og han gikk og tok Gomer, Diblajims datter, til kone. Hun ble med barn og fødte ham en sønn. 4 Herren sa til ham: «Kall ham Jisreel! For om ikke lenge vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisreel og gjøre ende på kongedømmet i Israel. 5 Og den dagen skal jeg bryte i stykker Israels bue på Jisreel-sletten.» 6 Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter. Herren sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamá, ‘ikke barmhjertighet’! For jeg vil ikke lenger være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem. 7 Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot. Jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud, men jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd og krig, ved hester og ryttere.» 8 Da hun hadde avvent Lo Ruhamá, ble hun med barn igjen og fikk en sønn. 9 Herren sa: «Kall ham Lo Ammí, ‘ikke mitt folk’! For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke her for dere.» 10 Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies: «Den levende Guds barn». 11 Judas og Israels barn skal samle seg og ta seg en felles høvding. De skal dra opp fra landet. Ja, stor er Jisreels dag. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mai 2023
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. ... Vis hele teksten
5Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ 6For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. 7Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. 8Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9Synden er at de ikke tror på meg. 10Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. ... Vis hele teksten
5No går eg til han som har sendt meg, men ingen av dykk spør: ‘Kvar går du?’ 6For hjartet dykkar er fullt av sorg fordi eg har sagt dette. 7Men eg seier dykk som sant er: Det er det beste for dykk at eg går bort. For går ikkje eg bort, kjem ikkje Talsmannen til dykk. Men går eg bort, skal eg senda han til dykk. 8Og når han kjem, skal han gå i rette med verda og visa henne kva synd er, kva rettferd er, og kva dom er: 9Synda er at dei ikkje trur på meg. 10Rettferda er at eg går til Far, og de ser meg ikkje lenger. 11Dommen er at han som herskar over denne verda, er dømd.
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. ... Vis hele teksten
5Muhto dál mun manan su lusa gii lea vuolggahan mu. Ii oktage dis jeara gosa mun manan, 6muhto din váibmu lea morrašis dan geažil maid mun dadjen didjiide. 7Muhto mun cealkkán didjiide duohtavuođa: Didjiide lea ávkin ahte mun manan eret. Jos mun in mana, de Bealušteaddji ii sáhte boahtit din lusa. Muhto go mun lean mannan, de mun vuolggahan su din lusa, 8ja son boahtá ja čájeha máilbmái mii lea suddu, mii vanhurskkisvuohta ja mii duopmu. 9Suddu lea das ahte olbmot eai oskko munnje, 10vanhurskkisvuohta boahtá albmosii das ahte mun manan Áhči lusa ehpetge dii oainne šat mu, 11ja duopmu lea das ahte dán máilmmi ráđđejeaddji lea dubmejuvvon.