1 Herrens ord som kom til Hosea, sønn av Beeri, i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, og i de dager da Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel.
Profetens ekteskap og barn
2 Herrens første ord gjennom Hosea. Herren sa til Hosea: «Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.» 3 Og han gikk og tok Gomer, Diblajims datter, til kone. Hun ble med barn og fødte ham en sønn. 4 Herren sa til ham: «Kall ham Jisreel! For om ikke lenge vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisreel og gjøre ende på kongedømmet i Israel. 5 Og den dagen skal jeg bryte i stykker Israels bue på Jisreel-sletten.»
6 Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter. Herren sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamá, ‘ikke barmhjertighet’! For jeg vil ikke lenger være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem. 7 Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot. Jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud, men jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd og krig, ved hester og ryttere.»
8 Da hun hadde avvent Lo Ruhamá, ble hun med barn igjen og fikk en sønn. 9 Herren sa: «Kall ham Lo Ammí, ‘ikke mitt folk’! For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke her for dere.»
10 Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies: «Den levende Guds barn». 11 Judas og Israels barn skal samle seg og ta seg en felles høvding. De skal dra opp fra landet. Ja, stor er Jisreels dag.