Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds kjærlighet til Israel
11Da Israel var ung,
          fikk jeg ham kjær,
          fra Egypt kalte jeg min sønn.
          
   
 2 Men jo mer jeg ropte på dem,
          desto mer gikk de bort fra meg.
          De ofret til Baal-gudene,
          tente offerild for gudebilder.
          
   
 3 Det var jeg som lærte Efraim å gå
          og tok dem på armen.
          Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
          
   
 4 Jeg dro dem med menneskebånd,
          med kjærlighets tau.
          Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
          jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
          
   
 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt,
          men Assur skal være deres konge,
          for de nektet å vende om.
          
   
 6 Sverdet skal rase i byene deres,
          bryte bommene i stykker og ete om seg
          på grunn av planene deres.
          
   
 7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
          De roper sammen til ham som er i det høye,
          men han reiser dem ikke opp.
          
   
 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
          overgi deg, Israel?
          Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
          gjøre med deg som med Sebojim?
          Hjertet vender seg i meg,
          all min medlidenhet våkner.
          
   
 9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
          ikke ødelegge Efraim en gang til.
          For jeg er Gud og ikke et menneske,
          hellig midt iblant dere.
          Jeg vil ikke komme med redsel.
          
   
10 Herren skal de følge,
          som en løve skal han brøle.
          Når han brøler, skal hans barn
          komme skjelvende fra vest.
          
   
11 Skjelvende skal de komme
          som en fugl fra Egypt,
          som en due fra Assur.
          Jeg vil la dem bo i husene sine,
          sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

10. august 2022

Dagens bibelord

1. Peter 3,8–17

Les i nettbibelen

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. ... Vis hele teksten

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. 10Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. 11Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 13Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.