Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

Neste kapittel >
1Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
Klage over Israel
     2 Hør, dere himler
          og lytt, du jord,
          for Herren taler:
        
          Barn har jeg fostret og oppdratt,
          men de har satt seg opp mot meg.
          
   
 3 En okse kjenner sin eier,
          et esel sin herres krybbe.
          Men Israel kjenner ikke,
          folket mitt forstår ikke.
          
   
 4 Ve det syndige folket,
          et folk tynget av skyld,
          en slekt som handler ondt,
          barn som ødelegger!
          De har forlatt Herren,
          foraktet Israels Hellige
          og vendt ham ryggen.
          
   
 5 Har dere ikke fått nok slag?
          Gang på gang faller dere fra.
          Hvert hode er skadet,
          hvert hjerte er sykt.
          
   
 6 Fra hode til fot er ingenting helt,
          flenger og skrammer og åpne sår,
          ikke renset, ikke forbundet,
          ikke bløtt opp med olje.
          
   
 7 Landet deres ligger øde,
          byene er brent ned,
          fremmede eter opp jorden
          rett for øynene på dere.
          Det er øde som når fremmede har ødelagt.
          
   
 8 Bare datter Sion er igjen
          som en løvhytte i en vingård,
          som et vaktskjul på en agurkmark,
          som en beleiret by.
          
   
 9 Hadde ikke Herren over hærskarene
          latt noen få av oss leve,
          da var vi som Sodoma,
          da lignet vi Gomorra.

Offer og urett
    10 Hør Herrens ord,
          dere Sodoma-høvdinger!
          Lytt til vår Guds lov,
          du Gomorra-folk!
          
   
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren.
          Jeg er mett på brennoffer av værer
          og på fett av gjøkalver.
          Blod av okser og bukker og lam
          har jeg ikke lyst på.
          
   
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt,
          hvem krever da slikt av dere?
          Dere tråkker ned forgårdene mine.
          
   
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver!
          Jeg avskyr offerrøyken.
          Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider
          – jeg tåler ikke falskhet og fest.
          
   
14 Jeg hater nymånedagene og festene deres.
          De er en byrde jeg er trett av å bære.
          
   
15 Når dere løfter hendene,
          lukker jeg øynene for dere.
          Hvor mye dere enn ber,
          hører jeg ikke.
          Hendene deres er fulle av blod.
          
   
16 Vask dere, gjør dere rene!
          Få de onde gjerningene
          bort fra mine øyne,
          hold opp med å gjøre ondt,
          
   
17 lær å gjøre godt!
          Søk det som er rett,
          hjelp den undertrykte,
          vær forsvarer for farløse,
          før enkers sak!

Guds tilbud om nåde
    18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
          Om syndene deres er som purpur,
          skal de bli hvite som snø,
          om de er røde som skarlagen,
          skal de bli hvite som ull.
          
   
19 Hvis dere er villige og lydige,
          skal dere få spise det gode i landet.
          
   
20 Men er dere uvillige og trassige,
          skal dere fortæres av sverd.
          For Herrens munn har talt.

Jerusalem skal renses
    21 Å, at den trofaste byen
          skulle bli en hore!
          Den var full av rett,
          rettferd bodde der,
          men nå – mordere!
          
   
22 Sølvet ditt er blitt slagg,
          vinen blandet med vann.
          
   
23 Stormennene dine er opprørere,
          allierte med tyver.
          Alle elsker bestikkelser
          og jager etter gaver.
          De forsvarer ikke den farløse
          og fører ikke enkers sak.
          
   
24 Derfor sier Herren,
          hærskarenes Herre,
          Israels Mektige:
          Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine
          og hevne meg på fiendene!
          
   
25 Jeg vil løfte hånden mot deg,
          rense slagget ditt med lut
          og skille ut alt bly.
          
   
26 Jeg vil igjen gi deg dommere
          som i gamle dager
          og rådgivere
          som i begynnelsen.
          Siden skal du kalles
          Den rettferdige og trofaste byen.
          
   
27 Ved rett skal Sion løses ut,
          ved rettferd de som vender om.
          
   
28 Men svikere og syndere skal knuses,
          de som forlater Herren, skal gå til grunne.
          
   
29 Dere får skam av eikene
          som dere var så glade i,
          og vanære av hagene
          dere likte så godt.
          
   
30 Dere skal bli som en eik med visne blad,
          som en hage uten vann.
          
   
31 Den sterke skal bli til halm
          og verket hans til en gnist,
          sammen skal de brenne
          uten at noen slukker.
Neste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.