Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
10Ve dem som gir urettferdige påbud
          og skriver undertrykkende forskrifter,
          
   
 2 driver fattige bort fra domstolen
          og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt,
          gjør enker til sitt bytte,
          og plyndrer farløse.
          
   
 3 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen,
          når ødeleggelsen kommer fra det fjerne?
          Hvem flykter dere til for å få hjelp,
          og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres
          
   
 4 uten å måtte knele blant fanger
          eller falle blant drepte?
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.

Dommen over Assur
     5 Ve Assur, min vredes ris!
          Stokken de har i hånden, er min harme.
          
   
 6 Jeg sender ham mot et ugudelig folk,
          byr ham fare mot folket jeg er harm på,
          for å plyndre og røve, ta bytte og rov
          og tråkke det ned som avfall i gaten.
          
   
 7 Men det er ikke slik han mener det
          og ikke slik hans hjerte tenker det,
          for han vil ødelegge
          og utrydde mange folkeslag.
          
   
 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn
          konger alle sammen?
          
   
 9 Er ikke Kalno som Karkemisj,
          Hamat som Arpad,
          Samaria som Damaskus?
          
   
10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker,
          hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
          
   
11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme
          med Jerusalem og gudebildene hennes
          som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
          
   
12 Men det skal skje:
          Når Herren har fullført hele sitt verk
          på Sion-fjellet og i Jerusalem,
          da krever jeg kongen av Assur til regnskap
          for frukten av hans hovmodige hjerte
          og glimtet i hans stolte øyne.
          
   
13 For han har sagt:
          «Dette har jeg gjort med min sterke hånd
          og i min visdom, for jeg er klok.
          Jeg flyttet folkenes grenser
          og plyndret skattene deres,
          med makt har jeg drevet innbyggerne ut.
          
   
14 Min hånd fant folkenes rikdom
          som den finner et fuglerede,
          og slik en samler forlatte egg,
          har jeg samlet alle jordens riker.
          Det var ingen som rørte en vinge
          eller åpnet nebbet og pep.»
          
   
15 Kan øksen briske seg mot den som hugger,
          setter sagen seg over den som sager?
          Som om staven skulle svinge ham som løfter den,
          og stokken løfte ham som ikke er av tre!
          
   
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre,
          gjøre de kraftige karene hans magre.
          Under all hans prakt skal det tennes en ild,
          en brennende ild.
          
   
17 Israels lys skal bli til en ild
          og hans Hellige til en flamme,
          som brenner og fortærer
          både torn og tistel på en eneste dag.
          
   
18 I hans herlige skoger og hager
          skal den gjøre ende på sjel og kropp,
          det skal gå som når en syk tæres bort.
          
   
19 Så liten blir resten av trær i skogen
          at en smågutt kan skrive opp tallet.

En rest skal vende om
    20 Den dagen skal resten av Israel
          og de som slapp unna i Jakobs hus,
          ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,
          men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige.
          
   
21 En rest skal vende om
          til den veldige Gud,
          en rest av Jakob.
          
   
22 For selv om folket ditt, Israel,
          var som havets sand,
          skal bare en rest vende om.
          Utslettelsen er fastsatt,
          med rettferd strømmer den på.
          
   
23 For Herren, hærskarenes Gud,
          fullfører utslettelsen som er fastsatt
          over hele jorden.
          
   
24 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:
          Mitt folk, du som bor på Sion,
          vær ikke redd for Assur
          når han slår deg med stokken
          og løfter staven sin over deg,
          slik de gjorde i Egypt.
          
   
25 Om bare en liten stund
          er det slutt på min harme,
          min vrede gjør ende på dem.
          
   
26 Da skal Herren over hærskarene
          svinge svepen over ham,
          som da han slo Midjan ved Oreb-berget.
          Han skal løfte staven over havet,
          slik han gjorde i Egypt.
          
   
27 Den dagen skal det skje
          at byrden tas bort fra skulderen din
          og åket fra nakken din.
          Så velfødd blir du at åket brister.

Fienden går mot Jerusalem
    28 Han er kommet over Ajjat
          og har dratt forbi Migron.
          I Mikmas lagrer han utstyr.
          
   
29 De har gått gjennom skaret.
          «I Geba slår vi leir for natten!»
          Rama skjelver,
          Sauls Gibea har flyktet.
          
   
30 Skrik høyt, du Gallims datter!
          Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
          
   
31 Madmena har kommet seg unna,
          de som bor i Gebim, har berget seg.
          
   
32 Allerede i dag vil han stå i Nob.
          Han svinger hånden
          mot fjellet til datter Sion,
          Jerusalems høyde.
          
   
33 Se, Herren, hærskarenes Herre,
          hugger greinene av med voldsom kraft.
          Høyvokste trær blir felt,
          høye stammer skal falle.
          
   
34 Tetteste skogen skal hugges ned med øks,
          Libanon skal falle for Den veldige.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. november 2022

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! ... Vis hele teksten

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg ... Vis hele teksten

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg 2og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg. 3Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.» 4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten: 5Sei til dotter Sion: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk er han og rid på eit esel og på folen til eit trekkdyr. 6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt. 7Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå. 8Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen. 9Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste! 10Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» 11Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása ... Vis hele teksten

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása 2ja celkkii sudnuide: “Manni don gillái mii do oidno. Dallán go joavdabeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena ja várssá dan bálddas. Čoavdi daid ja bukti munnje. 3Jos muhtin dadjá dudnuide juoidá, de daddji ahte Hearrá dárbbaša daid, muhto vuolggaha daid fargga ruoktot.” 4Dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat mii lea celkojuvvon profehta bokte: 5Celket nieida Sionii: Geahča, du gonagas boahtá du lusa! Son lea vuollegaš ja riide áseniin, fievrošibiha várssáin. 6Máhttájeaddji guovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon. 7Soai buvttiiga ásena ja várssá ja bijaiga daid ala oalgebiktasiiddiska, ja Jesus čohkánii ásena čielgái. 8Eatnagat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, soapmásat čuhppe muorain ovssiid ja gilve daid geainnu ala. 9Ja olbmot geat vázze su ovddas ja maŋis, čurvo: “ Hosianna, Davida bárdni! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Hosianna allagasas!” 10Go son bođii Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: “Gii son lea?” 11Olbmot dadje: “Son lea Jesus, profehta Nasaretis Galileas eret.”