Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Den rettferdige kongen
11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
          og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
          
   
 2 Herrens ånd skal hvile over ham,
          en Ånd med visdom og forstand,
          en Ånd med råd og styrke,
          en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
          
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
          Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
          og ikke skifte rett etter det ørene hører.
          
   
 4 Han skal dømme fattige rettferdig,
          i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
          Han skal slå landet med sin munns ris
          og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
          
   
 5 Rettferd skal være beltet om livet
          og troskap beltet om hoftene hans.
          
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
          og leoparden legge seg hos kjeet.
          Kalv og ungløve skal beite sammen
          mens en smågutt gjeter dem.
          
   
 7 Ku og bjørn skal beite,
          ungene deres legge seg sammen,
          og løven skal ete halm som oksen.
          
   
 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule
          og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
          
   
 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe
          på hele mitt hellige fjell.
          For landet er fylt av kjennskap til Herren
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
10 Den dagen skal Isais rotskudd
          stå som et banner for folkene.
          Folkeslagene skal søke ham,
          og hans bolig skal være herlig.

De bortførte skal vende tilbake
    11 Den dagen skal Herren for annen gang
          rekke hånden ut for å kjøpe fri
          resten av folket sitt,
          de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj,
          Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
          
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
          samle de fordrevne av Israel
          og føre sammen de spredte av Juda
          fra de fire verdenshjørner.
          
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
          og Judas fiendskap ryddes ut.
          Efraim skal ikke misunne Juda
          og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.
          
   
14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest,
          sammen skal de plyndre folkene i øst.
          De skal legge hånd på Edom og Moab,
          ammonittene må adlyde dem.
          
   
15 Da skal Herren tørke ut
          havbukten ved Egypt
          og svinge hånden over Storelven.
          Med en sterk storm
          skal han kløyve den i sju bekkefar
          så en kan gå tørrskodd over.
          
   
16 Og det skal være en vei
          for den resten som er igjen
          av Herrens folk fra Assur,
          slik det var for israelittene
          den dagen de dro opp fra Egypt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

23. mars 2023

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten

8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten

8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»

Dagens bibelord

Jesaja 41,8–13

Les i nettbibelen

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten

8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”