Babel og Herrens dag
1 Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.
2 Løft banneret på snaue fjellet,
rop høyt til dem,
vink med hånden
så de kan dra inn gjennom storfolks porter.
3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere
som skal tjene min vrede,
jeg har samlet mine stridsmenn,
de som jubler over min storhet.
4 Hør ståket på fjellene
som fra et stort folk!
Hør larmen av kongeriker,
folkeslag som samler seg!
Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid.
5 Fra et land langt borte,
der himmelen ender,
kommer Herren
og det redskapet han bruker i sin harme
til å ødelegge hele jorden.
6 Klag, for Herrens dag er nær.
Som vold fra Den veldige kommer den.
7 Derfor blir alle hender slappe,
hvert menneskehjerte smelter bort.
8 De blir slått av skrekk,
krampe og smerter griper dem,
de får rier lik en kvinne som skal føde.
I redsel stirrer de på hverandre,
ansiktene er som ild.
9 Se, Herrens dag kommer
med gru og harme og brennende vrede
for å legge jorden øde
og utrydde synderne der.
10 For himmelens stjerner og stjernebilder
lar ikke lyset skinne,
mørk er solen når den går opp,
og månen gir ikke lys.
11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen
og de lovløse for deres synd.
Jeg gjør ende på de frekkes stolthet
og slår ned voldsmenns hovmod.
12 Jeg gjør mennesker
mer sjeldne enn rent gull
og folk mer sjeldne enn Ofir-gull.
13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve,
og jorden ristes ut av lage
fordi Herren over hærskarene er harm,
det er dagen for hans brennende vrede.
14 Lik jagede gaseller
og sauer som ingen sanker,
skal enhver vende seg til sitt eget folk
og enhver flykte til sitt eget land.
15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned,
og alle som blir grepet, skal falle for sverd.
16 Småbarna skal knuses for øynene på dem,
husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem.
De bryr seg ikke om sølv
og har ikke lyst på gull.
18 Buene deres feller unge gutter,
de viser ingen nåde mot morslivets frukt,
øynene har ingen medynk med barn.
19 Med Babel, det herligste kongerike,
kaldeernes stolte pryd,
skal det gå som da Gud
ødela Sodoma og Gomorra.
20 Aldri mer skal noen slå seg ned der,
fra slekt til slekt skal ingen bo der.
Ingen ørkenboer skal slå opp telt der
og ingen gjeter la dyrene hvile der.
21 Men ørkendyr skal hvile der
og husene fylles av ugler.
Der skal strutser bo,
og der skal bukker danse.
22 Hyener skal ule i borgene
og sjakaler i lystslottene.
Babels time nærmer seg,
hennes dager blir ikke mange.