Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens tempelberg
2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
          
   
 2 I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal alle folkeslag strømme.
          
   
 3 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 4 Han skal dømme mellom folkeslag
          og skifte rett for mange folk.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig.
          
   
 5 Kom, Jakobs hus,
          la oss vandre i Herrens lys!

Herrens dag
     6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus.
          For der er det fullt av spådommer
          og av tegntydere, som hos filisterne,
          overalt er det fremmede.
          
   
 7 Landet er fullt av sølv og gull,
          overalt er det skattkamre.
          Landet er fullt av hester,
          overalt er det vogner.
          
   
 8 Landet er fullt av avguder,
          folk tilber noe de selv har laget
          med sine egne hender og fingre.
          
   
 9 Mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret.
          Tilgi dem ikke!
          
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde!
          
   
11 Den stolte må slå øynene ned,
          menns hovmod skal bøyes.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene
          da alt som er hovmodig og høyt,
          alt som kneiser,
          skal fornedres,
          
   
13 alle sedertrær på Libanon,
          så høye og kneisende de er,
          alle eiker i Basan,
          
   
14 alle høye fjell,
          alle kneisende høyder,
          
   
15 alle opphøyde tårn,
          alle festningsmurer,
          
   
16 alle Tarsis-skip
          og alle herlige skuter.
          
   
17 Menneskets stolthet skal bøyes
          og menns hovmod fornedres.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
18 Med avgudene er det slutt for alltid.
          
   
19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
          til moldvarp og flaggermus
          avgudene av sølv og gull
          som de har laget seg og tilber.
          
   
21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
22 Hold opp med å stole på mennesket,
          som bare har pust i nesen.
          Hva er vel mennesket å regne for?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

05. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. ... Vis hele teksten

4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» 9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning: ... Vis hele teksten

4Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning: 5«Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp. 6Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte. 7Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det. 8Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!» 9Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda. 10Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, for at dei skal sjå, men ikkje sjå, og høyra, men ikkje skjøna. 11Likninga tyder: Såkornet er Guds ord. 12Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjartet deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste. 13Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur ei tid, og når dei blir sette på prøve, fell dei frå. 14Det som fall mellom klunger, er dei som vel høyrer ordet, men som på vegen gjennom livet blir kvelte av sorger og rikdom og nytingar så dei ikkje ber fullmogen grøde. 15Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit fint og godt hjarte, held ut og ber grøde.

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Eatnat olbmot birasgávpogiin bohte Jesusa lusa. Go sii ledje čoahkkanan su birra, de son muitalii sidjiide veardádusa: ... Vis hele teksten

4Eatnat olbmot birasgávpogiin bohte Jesusa lusa. Go sii ledje čoahkkanan su birra, de son muitalii sidjiide veardádusa: 5“Gilvi vulggii gilvit gilvagiiddis. Go son gilvvii, de muhtun gilvagat gahčče geaidnogurrii. Das gilvagat duolmmahalle, ja almmi lottit borre daid. 6Muhtun gilvagat gahčče geađgás eatnamii, ja go dat ledje ihtán, de dat goldne, danne go dat eai ožžon eatnamis lávttadasa. 7Muhtun gilvagat gahčče bastilislánjáid gaskii, ja bastilislánját šadde oktanaga daiguin ja hávkadedje daid. 8Muhto muhtun gilvagat gahčče buori eatnamii, ja dat šadde ja šaddadedje čuođigeardásaš šattu.” Go son lei cealkán dán, de son čuorvvui: “Geas leat bealjit, dat gullos!” 9Máhttájeaddjit jerre sus maid dát veardádus mearkkašii. 10Son vástidii: “Didjiide lea addojuvvon diehtit Ipmila riikka čiegusvuođaid, muhto earrásat ožžot daid veardádussan, vai sii eai oainne vaikko oidnet eaige gula vaikko gullet. 11Veardádus mearkkaša dán: Gilvva lea Ipmila sátni. 12Gilvva mii gahčai geaidnogurrii, mearkkaša olbmuid geat gullet sáni, muhto geaid váimmus beargalat dallánaga boahtá váldit sáni eret, vai sii eai oskko eaige bestojuvvo. 13Gilvva mii gahčai geađgás eatnamii, mearkkaša daid geat váldet iluin sáni vuostá go gullet dan, muhto geain ii leat ruohtas. Sii oskot oanehis bottoža, muhto go geahččalus boahtá, de sii jorralit. 14Dat oassi mii gahčai bastilislánjáid gaskii, mearkkaša daid geat gal gullet sáni, muhto eallima váivvit, riggodat ja návddašeapmi hávkadit daid. Sii eai šaddat láddan šattu. 15Muhto gilvva mii gahčai buori eatnamii, mearkkaša daid geat gullet sáni, vurkejit dan buhtis ja buori váibmui ja šaddadit šattu gierdavašvuođas.