Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
Herrens tempelberg 2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem: 2 I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. 3 Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» 4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. 5 Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys! Herrens dag 6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus. For der er det fullt av spådommer og av tegntydere, som hos filisterne, overalt er det fremmede. 7 Landet er fullt av sølv og gull, overalt er det skattkamre. Landet er fullt av hester, overalt er det vogner. 8 Landet er fullt av avguder, folk tilber noe de selv har laget med sine egne hender og fingre. 9 Mennesket er bøyd, hver mann er fornedret. Tilgi dem ikke! 10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde! 11 Den stolte må slå øynene ned, menns hovmod skal bøyes. Herren alene er opphøyd den dagen. 12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene da alt som er hovmodig og høyt, alt som kneiser, skal fornedres, 13 alle sedertrær på Libanon, så høye og kneisende de er, alle eiker i Basan, 14 alle høye fjell, alle kneisende høyder, 15 alle opphøyde tårn, alle festningsmurer, 16 alle Tarsis-skip og alle herlige skuter. 17 Menneskets stolthet skal bøyes og menns hovmod fornedres. Herren alene er opphøyd den dagen. 18 Med avgudene er det slutt for alltid. 19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. 20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg til moldvarp og flaggermus avgudene av sølv og gull som de har laget seg og tilber. 21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter for redselen Herren vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. 22 Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen. Hva er vel mennesket å regne for? |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. januar 2023
11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten
11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten
11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst, 16kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»
11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” ... Vis hele teksten
11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” 14Go Jesus oinnii sin, de son celkkii: “Mannet čájehit iežadet báhpaide.” Go sii ledje mannamin, de sii buhtásmuvve. 15Go okta sis oinnii ahte lea buorránan, de son jorggihii ruoktot. Son máinnui Ipmila alla jienain, 16luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja giitalii su. Dát olmmái lei samarialaš. 17Jesus jearai: “Eaigo buot logis buhtásmuvvan? Gos dat ovccis leat? 18Dušše dát vieris olmmošgo máhcai rámidit Ipmila?” 19Ja son celkkii olbmái: “Čuožžil ja mana. Du osku lea beastán du.”