Dom over Jerusalem
1 Domsord mot Syne-dalen.
Hva er på ferde hos deg,
siden alle har steget opp på takene,
2 du by så full av støy og ståk,
du jublende, glade by?
Dine falne er ikke drept med sverd,
de er ikke falt i krig.
3 Dine høvdinger flyktet, alle som en,
de ble fanget uten at buen ble brukt.
Alle menn hos deg ble fanget,
enda de rømte langt av sted.
4 Derfor sier jeg:
«Vend blikket bort fra meg!
Jeg må gråte sårt.
Treng ikke på for å trøste meg
fordi mitt folk er herjet!»
5 Ja, Herren, Allhærs Gud,
lot det komme en dag med redsel,
med nedtråkking og forvirring i Syne-dalen.
Murer ble brutt ned,
og skrik lød opp mot fjellet.
6 Elam løftet pilekoggeret,
drog fram med vogner, folk og hester,
og Kir tok dekket av skjoldene.
7 I de fineste dalene dine
var det fullt av vogner og hester;
de tok oppstilling ved porten,
8 og Judas beste vern ble tatt.
Den dagen så du deg om
etter våpen og utstyr i Skoghuset.
9 Dere så at Davids-byen hadde mange revner.
Så samlet dere vannet i Nedredammen,
10 telte husene i Jerusalem
og rev noen ned for å styrke muren.
11 Dere grov en dam mellom de to murene
for vannet fra Gamledammen.
Men dere vendte ikke blikket
mot ham som gjorde alt dette,
og så ikke opp til ham
som planla det for lenge siden.
12 Herren, Allhærs Gud,
kalte dere den dagen
til å gråte og klage,
til å rake hodet
og kle dere i sørgeplagg.
13 Men se, det er glede og jubel!
Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
spiser kjøtt og drikker vin.
«La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
14 Herren, Allhærs Gud,
har åpenbart seg for meg og sagt:
«Sannelig, denne synden
blir ikke sonet så lenge dere lever!»
sier Herren, Allhærs Gud.
Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Gå inn til slottsforvalteren, Sjebna,
som står for kongens hus!
16 Hva har du her, og hvem har du her,
siden du hogger deg ut en grav?
Du hogger en grav på et høyt sted,
huler deg ut en bolig i berget.
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
slenge deg bort, du sterke mann.
Han griper deg 18 og ruller deg sammen
og kaster deg som en ball på åpen mark.
Der skal du dø,
og der skal dine stasvogner ende,
du som er en skam for din herres hus!
19 Jeg vil støte deg bort fra din stilling
og rive deg ned fra din plass.
20 Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. 21 Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda. 22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne. 23 Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt.
24 På ham skal de henge hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker. 25 Men den dagen – lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud – skal den løsne, den knaggen som var slått inn på et sikkert sted. Den skal rives ut og falle ned, og det som hang på den, skal knuses. For Herren har talt.