Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Takkesang 26På den dagen skal denne sangen synges i Juda-landet: Byen er vår styrke. Til frelse reiser han voller og vern. 2 Lukk portene opp så det rettferdige folket kan dra inn, de som holder fast ved sin troskap. 3 Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg. 4 Stol på Herren til alle tider, for han, Herren, er en evig klippe. 5 Han har bøyd dem som bor i det høye, den opphøyde byen river han ned, river ned til grunnen og legger den i støvet. 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn skal tråkke den under fot. Lengsel og tillit i nøden 7 For den rettferdige er veien jevn. Jevn er stien du bryter for den rettferdige, 8 den vei dine lover viser. Herre, vi har satt vårt håp til deg, sjelen lengter etter deg og ditt navn. 9 Min sjel lengter etter deg om natten, ja, ånden i meg leter etter deg. For når dine lover gjelder på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. 10 Om den urettferdige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i rettens land og ser ikke Herrens høyhet. 11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det. De skal se din lidenskap for folket og skamme seg. Ild skal fortære dine motstandere! 12 Herre, du gir oss fred, for alt vi har gjort, har du gjort for oss. 13 Herre, vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss, bare deg og ditt navn vil vi prise. 14 Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. For du har krevd dem til regnskap og tilintetgjort dem, utslettet hvert minne om dem. 15 Du har gjort folket større, Herre, gjort folket større og vist din herlighet, du har utvidet alle landets grenser. 16 Herre, de søkte deg i nøden og hvisket fram bønner da du straffet dem. 17 Slik en kvinne vrir seg og skriker når riene kommer og hun skal føde, slik er vi for ditt ansikt, Herre. 18 Vi var med barn, vi fikk rier, men vi fødte vind. Vi har ikke brakt landet frelse, ingen blir født til å bo på jorden. 19 Dine døde skal bli levende, mine lik skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som ligger i støvet! For din dugg er en dugg av lys, og jorden gjør dødninger levende. 20 Gå, mitt folk! Gå inn i dine rom og lukk dørene etter deg! Hold deg skjult et øyeblikk til harmen er gått over! 21 Og se, Herren går ut fra sitt sted for å kreve dem som bor på jorden, til regnskap for deres synd. Jorden skal vise fram sitt blod og ikke lenger skjule de drepte. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”