Takkesang
1 Den dagen skal de synge
denne sangen i Juda:
Vi har en sterk by.
Til vern for oss er det reist
murer og festningsvoller.
2 Lukk portene opp,
så det rettferdige folk kan dra inn,
det som holder fast ved sin troskap.
3 Den som er fast i sjel og sinn,
lar du alltid ha fred,
for han setter sin lit til deg.
4 Stol da alltid på Herren,
for Herren er en evig klippe.
5 Han støter ned dem som bor
høyt oppe i en utilgjengelig by.
Han jevner byen med jorden
og styrter den i støvet.
6 Den skal tråkkes under fot
av de hjelpeløse og fattige.
Lengsel og tillit i nøden
7 De rettferdiges sti er jevn,
for de rettskafne baner du vei.
8 Herre, vi venter på deg
og følger den vei du har påbudt.
Vi lengter inderlig
etter deg og ditt navn.
9 Om natten stunder min sjel etter deg,
ja, min ånd i mitt indre søker deg.
Når de følger dine lover på jorden,
lærer de rettferd, de som bor i verden.
10 Når den ugudelige får nåde,
lærer han ikke rettferd.
Han gjør urett i landet der rett skulle rå,
og ser ikke Herrens velde.
11 Herre, din hånd er løftet,
men det er ingen som ser det.
La dem skamme seg når de får se
din brennende iver for folket.
La ild fortære dine motstandere!
12 Herre, du hjelper oss til fred.
For alt det vi har gjort,
også det har du gjort for oss.
13 Herre, vår Gud! Andre enn du
har hatt herredømme over oss.
Men bare deg og ditt navn vil vi prise.
14 De døde blir ikke levende,
dødninger står ikke opp igjen.
Du har krevd dem til regnskap,
gjort ende på dem
og utslettet hvert minne om dem.
15 Herre, du har gjort folket større,
gjort det større og vist din guddomsmakt;
du utvidet alle landets grenser.
16 Herre, de søkte deg i nøden
og hvisket fram bønner da du tuktet dem.
17 Som kvinnen har det når hun skal føde,
når hun vrir seg og skriker under veene,
slik har du laget det for oss, Herre.
18 Vi er som svangre og vrir oss i smerte,
men det er som om vi føder vind.
Vi har ikke brakt landet fred og frelse,
ingen blir født til å bo på jorden.
19 Dine døde skal bli levende,
de døde legemer som tilhører meg,
de skal stå opp.
Våkn opp og rop av fryd,
dere som bor i støvet!
For din dugg er en lysende dugg,
og jorden gir døde tilbake til livet.
20 Gå inn i kamrene dine, mitt folk,
lukk dørene etter deg!
Hold deg skjult en liten stund,
til vreden er gått over!
21 Se, Herren går ut fra sin bolig;
han vil straffe dem som bor på jorden,
for deres synd og skyld.
Da skal jorden la det komme for dagen,
det blod som er utøst der,
og ikke lenger skjule de drepte.