Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Når kongen regjerer med rettferd
32Se, med rettferd skal kongen regjere
          og stormenn styre med rett.
          
   
 2 De skal være som et ly mot vinden
          og et skjul mot styrtregn,
          som rennende bekker i tørt land,
          som skyggen av en mektig klippe
          på utpint jord.
          
   
 3 Seende øyne blir ikke blinde,
          hørende ører skal lytte.
          
   
 4 Tankeløse hjerter skal lære å forstå,
          stammende tunger skal tale lett og klart.
          
   
 5 Dåren skal ikke lenger kalles stormann
          og kjeltringen ikke kalles fornem.
          
   
 6 For dåren taler dårskap,
          hans hjerte volder ondt:
          Han gjør gudløs gjerning,
          taler galt om Herren,
          lar den sultne savne mat
          og den tørste mangle drikke.
          
   
 7 Kjeltringens våpen er onde.
          Han legger skamløse planer,
          vil skade de hjelpeløse med løgn
          når den fattige taler sin sak.
          
   
 8 Men stormannen legger store planer.
          Han står fast på det som er stort.

Før frelsestiden kommer
     9 Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst!
          Trygge døtre, lytt til mitt ord!
          
   
10 I dager og år skal dere skjelve, dere trygge.
          For vinhøsten slår feil,
          frukthøsten kommer ikke.
          
   
11 Skjelv, dere sorgløse,
          skjelv, dere trygge!
          Kle dere nakne,
          bind sekkestrie om hoftene!
          
   
12 De klager over brystene,
          over de herlige åkrene,
          over de fruktbare vinstokkene,
          
   
13 over mitt folks jord,
          der torn og tistel skyter opp,
          ja, over hvert lykkelig hus
          i den jublende byen.
          
   
14 For borgen er oppgitt
          og den larmende byen forlatt.
          Haug og vakttårn er for alltid
          blitt gjemmesteder
          der villesler gleder seg
          og buskaper beiter,
          
   
15 helt til Ånd blir øst ut over oss
          fra det høye.
          Da skal ørkenen bli til en frukthage,
          og en frukthage skal regnes som skog.
          
   
16 I ørkenen skal retten slå seg ned,
          i frukthagen skal rettferdighet bo.
          
   
17 Da skal rettferds verk være fred,
          rettferds gjerning trygghet og ro
          til evig tid.
          
   
18 Mitt folk skal bo på en fredelig boplass,
          i trygge hjem og på sikre hvilesteder.
          
   
19 Skogen skal felles og falle,
          byen skal synke i dypet.
          
   
20 Salige er dere
          som sår ved alle vann,
          og som lar okse og esel
          gå fritt omkring.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.