Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren berger Jerusalem
37Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.  2 Så sendte han borgherren Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.  3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære. For barna er kommet til livmormunnen, men det er ingen kraft til å føde.  4 Kanskje Herren din Gud har hørt de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»
   
 5 Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,  6 sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, de hånsordene som assyrerkongens menn har talt mot meg!  7 Nå skal jeg sette ham på en tanke. Han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
   
 8 Da kommandanten fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj, dro han bort og fant kongen i kamp mot Libna.  9 Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Kusj, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke lure av din Gud som du stoler på, når han sier: Jerusalem skal ikke falle i hendene på assyrerkongen. 11 Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene de har slått med bann og ødelagt. Og så skulle du bli berget? 12 Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Harran og Resef eller innbyggerne fra Eden i Telassar? 13 Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
   
14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. 15 Hiskia ba til Herren og sa: 16 « Herre over hærskarene, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden. 17 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt alle land øde 19 og kastet gudene deres på ilden. Men de er ikke guder, bare et verk av menneskehender, laget av tre og stein. Dem har de ødelagt. 20 Men du, Herre, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er Herren.»
   
21 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud, om den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur. 22 Dette er det ordet som Herren taler mot ham:
        
          Jomfruen håner deg,
          datter Sion spotter deg;
          datter Jerusalem rister på hodet.
          
   
23 Hvem er det du krenker og vanærer?
          Hvem roper du opp imot?
          Høyt løfter du dine øyne
          mot Israels Hellige.
          
   
24 Du lot dine tjenere spotte Herren
          og sa: «Med mine mange vogner
          dro jeg opp til de høyeste fjell,
          til Libanons fjerneste trakter.
          Der hogg jeg ned høyvokste sedertrær
          og de fineste sypresser.
          Jeg nådde den høyeste topp
          der skogen sto tettest.
          
   
25 Jeg grov og drakk
          av fremmede vann.
          Med fotsålene tørket jeg ut
          alle elvene i Egypt.»
          
   
26 Har du ikke hørt det?
          Jeg gjorde det for lenge siden,
          jeg formet det i eldgammel tid,
          og nå lar jeg det skje.
          Så kunne du ødelegge festningsbyer
          og gjøre dem til ruinhauger.
          
   
27 De som bodde der,
          sto med kraftløse hender,
          fylt av skrekk og skam.
          De ble som gresset på marken,
          grønne vekster og gress på tak,
          som svis av før det vokser til.
          
   
28 Om du sitter, kommer eller går,
          vet jeg det
          – og om du raser mot meg.
          
   
29 Men fordi du raser mot meg
          og ditt overmot har nådd mine ører,
          setter jeg ring i nesen på deg
          og legger bissel i munnen på deg.
          Så fører jeg deg tilbake
          den veien du kom.
          
   
30 Dette skal du ha til tegn:
          Første året skal dere spise korn som vokser av seg selv,
          andre året kornet som vokser av det igjen,
          men tredje året skal dere så og høste,
          plante vinmarker og spise frukten!
          
   
31 Den rest av Judas hus som blir berget,
          skal igjen skyte dype røtter,
          greinene skal bære frukt.
          
   
32 For fra Jerusalem kommer en rest,
          fra Sion-fjellet en flokk som er berget.
           Herren over hærskarene skal gjøre dette
          i sin brennende iver.
          
   
33 Derfor sier Herren om assyrerkongen:
          Han skal ikke komme inn i denne byen
          og ikke skyte en pil dit inn.
          Han skal ikke gå imot den med skjold
          og ikke kaste opp en voll mot den.
          
   
34 Den veien han kom, skal han vende tilbake,
          i denne byen skal han ikke komme inn,
          sier Herren.
          
   
35 Jeg vil verne denne byen
          og berge den
          for min egen skyld
          og for min tjener Davids skyld.
        
36 Så gikk Herrens engel ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se alle de døde kroppene som lå der. 37 Da brøt assyrerkongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.
   
38 En gang mens han bøyde seg i bønn for guden Nisrok i hans tempel, hogg sønnene Adrammelek og Sareser ham ned med sverd. De flyktet til Ararat-landet. Og Sanheribs sønn Asar-Haddon ble konge etter ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.