Kong Hiskias sykdom og tegnet fra Herren
1 På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.» 2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren. 3 «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4 Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød så: 5 «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til din levetid. 6 Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen. 7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt: 8 Nå lar jeg skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
Hiskias takkesalme
9 En salme som Juda-kongen Hiskia lot skrive ned da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
10 Jeg tenkte: I min beste alder
må jeg gå bort.
For resten av mine år
blir jeg overlatt til dødsrikets porter.
11 Jeg sa: Jeg får ikke skue Herren
i de levendes land.
Jeg får ikke se noen mennesker mer
blant dem som bor her i verden.
12 Som et gjetertelt blir min bolig
tatt ned og ført bort fra meg.
Nå rulles min livsvev sammen,
de siste trådene skjæres over.
Du prisgir meg fra morgen til kveld.
13 Jeg roper om hjelp til morgenen gryr;
som en løve knuser han alle mine ben.
Du prisgir meg fra morgen til kveld.
14 Jeg piper som svalen og trosten,
jeg klynker likesom en due.
Jeg ser mot det høye med matte øyne.
Herre, jeg er i nød.
Vil du gå god for meg!
15 Hva skal jeg si? Han gav meg et løfte,
og han har grepet inn.
All min tid vil jeg vandre rolig
i min bitre sjelekval.
16 Herre, ved dette får mennesker liv,
slik holdes min ånd i live.
Gjør meg frisk og la meg leve!
17 Se, det som var så bittert,
er blitt til fred for meg.
Du har spart mitt liv,
så jeg ikke går til grunne i graven.
For alle mine synder
har du kastet bak din rygg.
18 Dødsriket priser deg ikke,
ingen døde lovsynger deg.
De som er gått i graven,
venter ikke på din trofasthet.
19 De levende er det som priser deg,
slik jeg gjør det i dag.
Fedre forteller sine sønner
om din trofasthet, Gud.
20 Herren vil frelse meg.
Kom, la oss spille på harpe
foran Herrens hus så lenge vi lever.
21 Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den som plaster på byllen. Så skulle han bli frisk igjen. 22 Da sa Hiskia: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg kan gå opp til Herrens hus?»