Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >
4Dan beaivvi čieža nissona fáhtejit
          ovttahat olbmái, ja sii dadjet:
          “Mii biebmat ja bivttastit iežamet,
          go dušše beasašeimmet gullat dutnje.
          Váldde min heahpada eret!”

Siona boahtteáigi
 2 Dan beaivvi Hearrá diktá vesá ihtit eatnamis čikŋan ja goargun israellaččaide geat bestojuvvojit, ja eatnama šaddu lea sin rápmi ja gudni.  3 Ja dat geat leat báhcán Sionii, geat leat sestojuvvon Jerusalemis, gohčoduvvojit bassin, buohkat Jerusalemis geat leat čállojuvvon daid lohkui geat besset eallit.  4 Go Hearrá lea doidán Siona nieiddaid duolvva ja bassan Jerusalema varravealggi vuoigatvuođa vuoiŋŋain, buhtisteaddji vuoiŋŋain,  5 de son bajida Sionvári ja dan ávvučoakkalmasa badjel balvva beaivái ja dola báitima idjii. Buot badjel lea dáhkkin su hearvásvuohta govččas  6 mii addá suoivana beaivvi báhkas ja suddje čáhcerášu ja arvvi vuostá.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.