Herren velsigner Israel
1 Hør nå, Jakob, min tjener,
Israel, som jeg har utvalgt!
2 Så sier Herren, din skaper,
han som har formet deg
og hjulpet deg helt fra mors liv av:
Jesjurun, du som jeg har utvalgt!
3 Jeg øser vann på den tørstende jord
og lar bekker risle over det tørre.
Min Ånd vil jeg utøse over din ætt,
min velsignelse over din etterslekt.
4 De skal vokse opp som siv mellom vann,
som popler ved bekkefar.
5 En skal si: «Jeg tilhører Herren»,
en annen skal kalle seg med Jakobs navn.
En skal skrive i sin hånd: «For Herren»,
og Israel skal han få som hedersnavn.
Historiens herre
6 Så sier Herren,
Israels konge og forløser,
Herren, Allhærs Gud:
Jeg er den første, og jeg er den siste,
foruten meg er det ingen Gud.
7 Hvem er som jeg?
La ham melde seg og fortelle,
ja, legge fram for meg det som har hendt
helt fra jeg skapte det første folk.
Og la ham si dem det som siden skal hende.
8 Frykt ikke, bli ikke forferdet!
Har jeg ikke for lenge siden
kunngjort og fortalt deg det?
Dere er mine vitner.
Er det noen Gud ved siden av meg?
Jeg vet ikke om noen annen klippe.
Det er dårskap å lage gudebilder
9 De som lager gudebilder, duger ikke,
deres kjære guder kan ikke hjelpe.
Deres vitner verken ser eller skjønner,
derfor blir de til skamme.
10 Hvem lager en gud og støper et bilde
uten å vente seg gagn av det?
11 Alle som dyrker det, blir til skamme;
de som lager det, er bare mennesker.
La dem alle samles og tre fram!
De skal alle fylles av skrekk og skam.
12 Smeden arbeider med meiselen og strever ved kullilden. Han former bildet med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og kreftene svikter. Han blir tørst og mister sin styrke. 13 Treskjæreren spenner ut målesnoren og tegner bildet med kritt. Han risser det opp med en passer og former det med skavjern, så lager han det til i skikkelse av en mann, et vakkert menneske, og setter det i et hus. 14 Han hogger ned sedertrær, og han velger seg en steineik eller eik, som har vokst seg sterk blant trærne i skogen. Han har også plantet laurbærtrær, og regnet får alt til å vokse. 15 Mannen bruker dette til brensel. Noe tar han til oppvarming, og noe fyrer han opp med når han skal bake brød. Men han lager også en gud, som han kaster seg ned for, former et gudebilde, som han bøyer seg for. 16 Halvparten av treet brenner han på ilden. Over glørne steker han kjøtt, spiser og blir mett. Så varmer han seg og sier: «Å, jeg blir varm, jeg merker ilden!» 17 Resten gjør han til en gud, et gudebilde, som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!»
18 Slike folk verken skjønner eller fatter noe. Deres øyne er klint igjen, så de ikke kan se; deres hjerter er sløvet, så de ikke forstår. 19 Mannen tenker seg ikke om og har ikke vett og forstand til å si: «Halvparten av treet brente jeg opp, og så bakte jeg brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Og så skulle jeg lage en styggedom av resten og bøye meg ned for en trekubbe!» 20 Bare aske er det han jager etter. Hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger seg og sier: «Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?»
Jeg løser deg ut
21 Legg deg dette på sinne, Jakob,
husk det, Israel, for du er min tjener.
Jeg har dannet deg, du er min tjener,
Israel, du blir ikke glemt av meg.
22 Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke
og dine synder som en sky.
Vend om til meg, jeg løser deg ut.
23 Rop av jubel, du himmel,
for Herren har grepet inn,
jordens dybder, rop av fryd!
Bryt ut i jubel, alle fjell,
du skog med alle dine trær!
Ja, Herren forløser Jakob
og viser sin herlighet på Israel.
Jerusalem skal gjenreises
24 Så sier Herren, din forløser,
som helt fra mors liv formet deg:
Jeg er Herren, som skapte alt,
som alene spente himmelen ut
og bredte ut jorden uten hjelp.
25 Varseltydernes tegn gjør jeg virkningsløse,
jeg lar spåmennene bli til narr.
Jeg gjendriver vismennene
og gjør deres visdom til dårskap.
26 Men jeg stadfester mine tjeneres ord
og gjennomfører den plan
som mine sendebud har forkynt.
Om Jerusalem sier jeg:
«Der skal det bo folk,»
og om byene i Juda:
«De skal bygges opp igjen;
jeg skal reise dem av ruiner.»
27 Til havdypet sier jeg: «Bli tørt!
Jeg tørrer ut dine strømmer.»
28 Om Kyros sier jeg: «Han er min hyrde,
han skal fullføre alt det jeg vil;
han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges!
og om templet: Det skal bli grunnlagt på ny!»