Kyros, Herrens salvede
45Så sier Herren
          til den han har salvet,
          til Kyros,
          som jeg har grepet i høyre hånd
          for å tvinge folkeslag under ham
          og løse kongenes belter,
          for å åpne dører for ham,
          og ingen port skal være stengt:

    2 Jeg vil gå foran deg.
          Fjell vil jeg jevne ut,
          bronsedører vil jeg knuse,
          og jernbommer vil jeg hugge i stykker.

    3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
          og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
          for at du skal kjenne at jeg er Herren,
          som kaller deg ved navn,
          Israels Gud.

    4 For min tjener Jakobs skyld,
          for Israel, min utvalgte,
          kaller jeg deg ved navn.
          Jeg gir deg hedersnavn
          enda du ikke kjenner meg.

    5 Jeg er Herren, ingen annen,
          det finnes ingen annen gud enn jeg.
          Jeg spenner beltet om livet på deg,
          enda du ikke kjenner meg,

    6 for at de skal kjenne i øst og vest
          at det ikke er noen annen enn jeg.
          Jeg er Herren, ingen annen.

    7 Jeg former lys og skaper mørke,
          jeg stifter fred og skaper ulykke.
          Jeg, Herren, gjør alt dette.

    8 La det dryppe ovenfra, du himmel!
          Rettferd skal strømme fra skyene.
          Jorden skal åpne seg,
          gi frelse som frukt
          og la rettferdighet spire.
          Jeg, Herren, skaper dette.
Hvem kan dømme om Herrens verk?
    9 Ve den som fører sak mot sin skaper,
          et potteskår blant potteskår av jord!
          Kan leiren si til ham som former den:
          «Hva gjør du?»
          Kan det du lager, si:
          «Han har ikke hender»?

    10 Ve den som sier til en far:
          «Hva er det for barn du får?»
          og til en kvinne: «Hva er det du føder?»

    11 Så sier Herren, Israels Hellige,
          som formet det:
          Spør meg om det som skal komme!
          Skal dere bestemme over mine barn,
          over det mine hender har laget?

    12 Jeg laget jorden
          og skapte mennesker på den.
          Med egne hender spente jeg ut himmelen,
          og hele dens hær beordret jeg.

    13 Jeg har vakt opp en mann i rettferd,
          og alle hans veier jevner jeg ut.
          Han skal bygge min by
          og sende mitt folk hjem fra eksil
          uten betaling eller lønn,
          sier Herren over hærskarene.
Gud som skjuler seg
    14 Så sier Herren:
          Rikdom fra Egypt,
          velstand fra Kusj
          og høyvokste menn fra Seba
          skal gå over til deg og bli dine.
          De skal følge etter deg i lenker,
          kaste seg ned for deg
          og hylle deg:
          «Bare hos deg er Gud,
          det er ingen annen,
          ingen annen gud.»

    15 Sannelig,
          du er en Gud som skjuler seg,
          Israels Gud og frelser.

    16 Til skamme og til spott blir alle
          håndverkere som lager gudebilder,
          sammen går de bort med vanære.

    17 Men Israel blir frelst ved Herren
          med en evig frelse.
          Evig og aldri skal dere bli
          til skamme og til spott.
Hvert kne skal bøye seg for Herren
    18 For så sier Herren, som skapte himmelen,
          han som er Gud,
          som formet jorden og laget den,
          han som grunnla den
          og ikke skapte den tom,
          men formet den til å bo på:
          Jeg er Herren, ingen annen.

    19 Jeg har ikke talt i det skjulte,
          et sted i det mørke land.
          Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt:
          «Søk meg i det tomme!»
          Jeg, Herren, taler rettferd
          og forteller hva som er rett.

    20 Samle dere og kom,
          kom nærmere, alle sammen,
          dere som har sluppet unna folkeslagene.
          De skjønner ingenting,
          de som bærer på gudebilder av tre
          og ber til en gud som ikke kan frelse.

    21 Gjør det kjent og legg det fram,
          bare hold råd sammen!
          Hvem har kunngjort dette på forhånd,
          hvem har fortalt det fra før?
          Er det ikke jeg, Herren?
          Det finnes ingen annen gud enn jeg,
          ingen annen rettferdig og frelsende Gud.

    22 Vend dere til meg og bli frelst,
          alle jordens ender!
          For jeg er Gud, og ingen annen.

    23 Ved meg selv har jeg sverget,
          rettferdighet har gått ut fra min munn,
          et ord som ikke vender tilbake:
          For meg skal hvert kne bøye seg,
          hver tunge skal sverge ved meg.

    24 Om meg skal de si:
          «Bare hos Herren er rettferdighet og styrke.»
          Til ham skal de komme i skam,
          alle som var harme på ham.

    25 Ved Herren skal de få rett og være stolte,
          hele Israels ætt.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Jesaja

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag