Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jeg forkynner noe nytt
48Hør dette, Jakobs hus,
          dere som kalles med Israels navn
          og er kommet fra Judas kilde,
          dere som sverger ved Herrens navn
          og påkaller Israels Gud,
          men ikke i sannhet og rettferd!
          
   
 2 De kaller seg etter den hellige byen
          og støtter seg til Israels Gud.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
 3 De første ting har jeg fortalt fra før.
          Fra min munn gikk det ut, jeg forkynte det.
          Brått handlet jeg, og det skjedde.
          
   
 4 For jeg vet at du er hard,
          med sener av jern i nakken
          og panne av bronse.
          
   
 5 Derfor har jeg fortalt det fra før,
          latt deg få høre det før det hendte,
          så du ikke skulle si:
          «Mitt gudebilde har gjort det,
          bildet jeg har skåret ut og støpt,
          har befalt det.»
          
   
 6 Du har hørt det, se nå alt sammen!
          Kan ikke dere fortelle det?
          Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt,
          skjulte ting som du ikke vet om.
          
   
 7 Nå blir de skapt, ikke før.
          Du har ikke hørt om dem før i dag,
          så du ikke skulle si:
          «Se, jeg visste det!»
          
   
 8 Du verken hørte eller visste det fra før,
          ditt øre var ikke åpent for det.
        
          For jeg vet hvor troløs du er,
          fra du var i mors liv,
          ble du kalt en synder.
          
   
 9 For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,
          for min æres skyld legger jeg bånd på meg
          og utrydder deg ikke.
          
   
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,
          jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.
          
   
11 For min skyld,
          for min skyld handler jeg,
          ellers ville jeg bli vanæret!
          Min ære gir jeg ikke til noen annen.
          
   
12 Hør på meg, Jakob,
          du Israel, som jeg har kalt!
          Jeg er Han.
          Jeg er den første,
          jeg er også den siste.
          
   
13 Ja, min hånd har grunnlagt jorden,
          min høyre hånd har bredt himmelen ut.
          Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der.
          
   
14 Kom sammen, alle, og hør!
          Hvem blant dem har fortalt dette?
          Han som Herren elsker,
          skal utføre hans vilje med Babel,
          hans arm er over kaldeerne.
          
   
15 Jeg, jeg har talt og kalt ham,
          jeg har sendt ham
          og lar ham lykkes på veien.
          
   
16 Kom hit til meg og hør dette:
          Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte,
          helt fra det skjedde, var jeg der.
          «Nå har Herren Gud
          sendt meg og sin Ånd.»
          
   
17 Så sier Herren,
          som løser deg ut,
          Israels Hellige:
          Jeg er Herren, din Gud,
          som lærer deg hva som hjelper,
          og fører deg på veien du skal gå.
          
   
18 Ville du bare høre på mine bud!
          Da ble din fred som elven,
          din rettferd som havets bølger.
          
   
19 Da ble din ætt som sanden,
          dine etterkommere som sandkorn;
          de ble ikke utryddet
          og navnet ikke utslettet hos meg.

Hjem fra Babel
    20 Dra ut fra Babel, forlat Kaldea!
          Fortell med jubelrop, la det høres,
          bring det ut til jordens ende. Si:
           Herren har løst ut sin tjener Jakob.
          
   
21 De tørstet ikke når han førte dem på øde steder,
          vann fra klippen lot han strømme fram for dem,
          han kløvde fjellet, og vann flommet ut.
          
   
22 De urettferdige har ingen fred, sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.