Har jeg ikke kraft til å frelse?
1 Så sier Herren:
Fins det noe skilsmissebrev
som jeg har gitt deres mor
da jeg sendte henne bort?
Eller har jeg stått i gjeld til noen,
så jeg måtte selge dere til ham?
Nei, dere ble solgt fordi dere syndet,
deres mor ble sendt bort fordi dere svek meg.
2 Hvorfor var det ingen her da jeg kom,
hvorfor svarte ingen da jeg ropte?
Er min hånd for kort til å fri dere ut,
har jeg ikke kraft til å frelse?
Med mitt truende ord
kan jeg legge sjøen tørr
og gjøre elver til ødemark,
så fisken dør av tørst
og råtner fordi vannet er borte.
3 Jeg kler himmelen i sort,
og hyller den inn i sørgedrakt.
Herrens tjener er tillitsfull i trengsler
4 Herren min Gud har gitt meg
en disippels tunge,
så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
Hver morgen vekker han mitt øre,
så jeg kan høre på disiplers vis.
5 Herren min Gud har åpnet mitt øre.
Jeg satte meg ikke imot
og trakk meg ikke tilbake.
6 Min rygg bød jeg fram til dem som slo,
mitt kinn til dem som drog meg i skjegget.
Jeg gjemte ikke ansiktet
for dem som hånte meg og spyttet på meg.
7 Herren min Gud kommer meg til hjelp,
derfor skammer jeg meg ikke.
Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint,
jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
8 Han er nær, han som hjelper meg til min rett.
Vil noen føre sak mot meg,
så la oss møtes for retten.
Hvem er min motpart? La ham tre fram!
9 Se, Herren min Gud kommer meg til hjelp.
Hvem vil da kjenne meg skyldig?
De skal alle bli utslitt som klær,
møll skal ete dem opp.
10 Alle dere som frykter Herren,
skal lytte til hans tjener.
Den som vandrer i mørke
og ikke ser noen lysning,
han kan stole på Herrens navn
og støtte seg til sin Gud.
11 Men dere som tenner opp ild
og skyter brannpiler til alle kanter,
gå inn i den flammende ilden,
mellom pilene som dere har tent!
Fra min hånd kommer dette over dere,
i pine skal dere ligge.