Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds frelse skal vare evig
51Hør på meg,
          dere som jager etter rettferd,
          dere som søker Herren!
          Se på klippen dere er hugget ut av,
          på brønnen dere er gravd ut av.
          
   
 2 Se på Abraham, deres far,
          og på Sara, som fødte dere!
          For han var bare én da jeg kalte ham,
          men jeg velsignet ham
          og gjorde ham til mange.
          
   
 3 Herren trøster Sion,
          trøster alle ruinene hennes.
          Han gjør ørkenen hennes lik Eden,
          ødemarken lik Herrens hage.
          Jubel og glede skal være i henne,
          takkoffer med sang og spill.
          
   
 4 Lytt til meg, mitt folk,
          mitt folkeslag, vend øret til meg!
          For lov går ut fra meg,
          brått gjør jeg min rett til lys for folkene.
          
   
 5 Min rettferd er nær,
          min frelse bryter fram,
          mine armer dømmer folkene.
          Fjerne kyster håper på meg,
          de venter på min arm.
          
   
 6 Løft øynene mot himmelen
          og se på jorden her nede!
          Himmelen løser seg opp som røyk,
          jorden skal slites ut som et klesplagg,
          og de som bor der, skal dø som lus.
          Men min frelse skal vare til evig tid,
          min rettferd skal aldri knuses.
          
   
 7 Hør på meg,
          dere som kjenner rettferd,
          du folk som har min lov i hjertet!
          Vær ikke redd når mennesker spotter,
          mist ikke motet når de håner!
          
   
 8 For møll skal ete dem som klær,
          mott skal ete dem som ull.
          Men min rettferd skal vare til evig tid,
          min frelse fra slekt til slekt.

Gud skal igjen trøste Sion
     9 Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft,
          du Herrens arm!
          Våkn opp som i gamle dager,
          som i de eldste tider!
          Var det ikke du som felte Rahab
          og gjennomboret sjøuhyret?
          
   
10 Var det ikke du som tørket ut havet,
          vannet i det store dypet,
          og gjorde havbunnen til en vei
          der de som var løst ut, kunne gå over?
          
   
11 De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede møter dem,
          sorg og sukk må flykte.
          
   
12 Jeg, jeg er den som trøster dere.
          Hvem er du som frykter
          mennesker som må dø,
          menneskebarn som visner lik gress?
          
   
13 Du har glemt Herren, som skapte deg,
          han som spente ut himmelen
          og grunnla jorden.
          Alltid, hele dagen, frykter du
          for undertrykkerens vrede
          når han prøver å ødelegge deg.
          Hvor er undertrykkerens vrede?
          
   
14 Snart skal den som er i lenker, bli løst,
          han skal ikke dø og gå i graven,
          og ikke skal han mangle brød.
          
   
15 Jeg er Herren din Gud
          som rører opp havet så bølgene bruser.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
16 Jeg har lagt mine ord i din munn
          og skjult deg i skyggen av min hånd.
          Jeg har spent ut himmelen
          og grunnlagt jorden
          og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»

Våkn opp, Jerusalem
    17 Våkn opp, våkn opp
          og reis deg, Jerusalem,
          du som måtte drikke
          vredens beger fra Herrens hånd,
          tømme giftbegeret til bunns!
          
   
18 Det var ingen til å lede henne
          av alle de barna hun fødte,
          ingen til å ta henne i hånden
          av alle de barna hun fostret.
          
   
19 Vold og skade, sult og sverd
          – hvem trøstet deg?
          To og to har de rammet deg
          – hvem syntes synd på deg?
          
   
20 Barna dine ligger hjelpeløse
          på alle gatehjørner
          som antiloper i garnet,
          fulle av Herrens vrede,
          av trusselen fra din Gud.
          
   
21 Derfor, hør dette, du som er plaget,
          du som er full, men ikke av vin!
          
   
22 Så sier Herren, din herre og din Gud,
          som fører saken for sitt folk:
          Se, nå tar jeg ut av din hånd
          det begeret som fikk deg til å rave.
          Aldri mer skal du drikke den skålen igjen,
          min vredes beger.
          
   
23 Jeg rekker det til dem som plaget deg,
          de som sa til deg: «Legg deg ned!
          Vi skal tråkke på deg.»
          Du måtte gjøre ryggen til flat mark,
          til en gate å gå på.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.