Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds frelse skal vare evig
51Hør på meg,
          dere som jager etter rettferd,
          dere som søker Herren!
          Se på klippen dere er hugget ut av,
          på brønnen dere er gravd ut av.
          
   
 2 Se på Abraham, deres far,
          og på Sara, som fødte dere!
          For han var bare én da jeg kalte ham,
          men jeg velsignet ham
          og gjorde ham til mange.
          
   
 3 Herren trøster Sion,
          trøster alle ruinene hennes.
          Han gjør ørkenen hennes lik Eden,
          ødemarken lik Herrens hage.
          Jubel og glede skal være i henne,
          takkoffer med sang og spill.
          
   
 4 Lytt til meg, mitt folk,
          mitt folkeslag, vend øret til meg!
          For lov går ut fra meg,
          brått gjør jeg min rett til lys for folkene.
          
   
 5 Min rettferd er nær,
          min frelse bryter fram,
          mine armer dømmer folkene.
          Fjerne kyster håper på meg,
          de venter på min arm.
          
   
 6 Løft øynene mot himmelen
          og se på jorden her nede!
          Himmelen løser seg opp som røyk,
          jorden skal slites ut som et klesplagg,
          og de som bor der, skal dø som lus.
          Men min frelse skal vare til evig tid,
          min rettferd skal aldri knuses.
          
   
 7 Hør på meg,
          dere som kjenner rettferd,
          du folk som har min lov i hjertet!
          Vær ikke redd når mennesker spotter,
          mist ikke motet når de håner!
          
   
 8 For møll skal ete dem som klær,
          mott skal ete dem som ull.
          Men min rettferd skal vare til evig tid,
          min frelse fra slekt til slekt.

Gud skal igjen trøste Sion
     9 Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft,
          du Herrens arm!
          Våkn opp som i gamle dager,
          som i de eldste tider!
          Var det ikke du som felte Rahab
          og gjennomboret sjøuhyret?
          
   
10 Var det ikke du som tørket ut havet,
          vannet i det store dypet,
          og gjorde havbunnen til en vei
          der de som var løst ut, kunne gå over?
          
   
11 De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede møter dem,
          sorg og sukk må flykte.
          
   
12 Jeg, jeg er den som trøster dere.
          Hvem er du som frykter
          mennesker som må dø,
          menneskebarn som visner lik gress?
          
   
13 Du har glemt Herren, som skapte deg,
          han som spente ut himmelen
          og grunnla jorden.
          Alltid, hele dagen, frykter du
          for undertrykkerens vrede
          når han prøver å ødelegge deg.
          Hvor er undertrykkerens vrede?
          
   
14 Snart skal den som er i lenker, bli løst,
          han skal ikke dø og gå i graven,
          og ikke skal han mangle brød.
          
   
15 Jeg er Herren din Gud
          som rører opp havet så bølgene bruser.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
16 Jeg har lagt mine ord i din munn
          og skjult deg i skyggen av min hånd.
          Jeg har spent ut himmelen
          og grunnlagt jorden
          og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»

Våkn opp, Jerusalem
    17 Våkn opp, våkn opp
          og reis deg, Jerusalem,
          du som måtte drikke
          vredens beger fra Herrens hånd,
          tømme giftbegeret til bunns!
          
   
18 Det var ingen til å lede henne
          av alle de barna hun fødte,
          ingen til å ta henne i hånden
          av alle de barna hun fostret.
          
   
19 Vold og skade, sult og sverd
          – hvem trøstet deg?
          To og to har de rammet deg
          – hvem syntes synd på deg?
          
   
20 Barna dine ligger hjelpeløse
          på alle gatehjørner
          som antiloper i garnet,
          fulle av Herrens vrede,
          av trusselen fra din Gud.
          
   
21 Derfor, hør dette, du som er plaget,
          du som er full, men ikke av vin!
          
   
22 Så sier Herren, din herre og din Gud,
          som fører saken for sitt folk:
          Se, nå tar jeg ut av din hånd
          det begeret som fikk deg til å rave.
          Aldri mer skal du drikke den skålen igjen,
          min vredes beger.
          
   
23 Jeg rekker det til dem som plaget deg,
          de som sa til deg: «Legg deg ned!
          Vi skal tråkke på deg.»
          Du måtte gjøre ryggen til flat mark,
          til en gate å gå på.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.