Herren vender tilbake til Sion
1 Sion, våkn opp,
våkn opp og kle deg i kraft!
Ta på deg ditt høytidsskrud,
Jerusalem, du hellige by!
For ingen uomskårne eller urene
skal heretter komme inn i deg.
2 Ryst av deg støvet, reis deg opp,
og sett deg på tronen, Jerusalem!
Løs lenkene du har om halsen,
du hærtatte Sion-datter!
3 Så sier Herren:
Dere ble solgt for ingenting,
og uten betaling skal dere løses ut.
4 For så sier Herren din Gud:
I sin første tid drog mitt folk til Egypt
og bodde der som innflyttere.
Siden ble det uten grunn undertrykt av Assur.
5 Og nå, lyder ordet fra Herren,
hva skal jeg gjøre her,
når mitt folk er bortført uten vederlag?
De som hersker over det, hyler, sier Herren,
og mitt navn blir hånet dagen lang.
6 Derfor skal mitt folk
få lære mitt navn å kjenne,
ja, den dagen skal de skjønne
at det er jeg som sier: «Her er jeg!»
7 Hvor fagert det er
når den som bringer gledesbud,
kommer løpende over fjell,
melder fred og bærer godt budskap,
forkynner frelse og sier til Sion:
«Din Gud er konge!»
8 Hør, dine vaktmenn roper høyt,
de jubler alle sammen.
Like for sine øyne ser de
at Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i samstemmig jubel,
Jerusalems ruiner!
For Herren trøster sitt folk
og løser ut Jerusalem.
10 Herren viser sin hellige arm
for alle folkeslags øyne.
Hele den vide jord får se
frelsen fra vår Gud.
Bryt opp, dra bort fra Babylon!
11 Bryt opp, dra bort fra Babylon!
Rør ikke ved noe urent!
Gå ut av byen, gjør dere rene,
dere som bærer Herrens kar!
12 For dere skal ikke gå ut i hast
og ikke dra bort som på flukt.
Herren selv går jo foran dere,
og sist i toget går Israels Gud.
Herrens lidende tjener
13 Se, min tjener skal ha fremgang,
han skal stige, løftes og opphøyes.
14 Likesom mange ble forferdet ved synet av ham
– han var verre tilredt enn noen mann
og så ikke ut som et menneske,
15 så skal mange folkeslag undres over ham,
og konger skal lukke sin munn.
For de skal få se slikt som aldri ble meldt dem,
uhørte ting blir de vitne til.