Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Et bønnens hus
56Så sier Herren:
          Ta vare på det som er rett,
          gjør det som er rettferdig!
          Min frelse er nær, den skal komme,
          og min rettferdighet, den skal åpenbares.
          
   
 2 Salig er den som gjør dette,
          hvert menneske som holder fast ved det,
          som holder sabbaten og ikke vanhelliger den,
          og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.
          
   
 3 Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
          skal ikke si:
          « Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
          Evnukken skal ikke si:
          «Se, jeg er et tørt tre.»
          
   
 4 For så sier Herren:
          Evnukker som holder mine sabbater,
          som velger å gjøre det jeg vil
          og holder fast ved min pakt,
          
   
 5 dem gir jeg en minnetavle og et navn
          i mitt hus og på mine murer.
          Dette er bedre enn sønner og døtre.
          Jeg gir dem et evig navn
          som aldri skal slettes ut.
          
   
 6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
          som vil gjøre tjeneste for ham
          og elske Herrens navn
          og være hans tjenere,
          alle som holder sabbaten
          og ikke vanhelliger den,
          men holder fast ved min pakt,
          
   
 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
          og lar dem glede seg i mitt bønnehus.
          Brennoffer og slaktoffer fra dem
          gir velvilje på mitt alter.
          For mitt hus skal kalles
          et bønnens hus for alle folk,
          
   
 8 sier Herren Gud,
          som samler Israels fordrevne.
          Enda flere vil jeg samle
          enn dem som alt er samlet.

Israels ledere er blinde
     9 Alle dyr på marken,
          kom og ét,
          alle dyr i skogen!
          
   
10 Vaktmennene er blinde, alle sammen,
          de forstår ikke.
          Alle er målløse hunder
          som ikke kan gjø.
          De ligger og drømmer,
          de liker å sove.
          
   
11 De er grådige hunder,
          aldri blir de mette.
          Og de skal være gjetere,
          de som ikke forstår!
          Alle vender seg hver sin vei,
          hver til sin vinning.
          
   
12 «Kom, jeg skal hente vin,
          vi drikker oss fulle på det sterke!
          Morgendagen skal bli som denne,
          en stor og herlig dag.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >