Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israel er et troløst folk
57Den rettferdige går til grunne,
          og ingen bryr seg om det.
          De trofaste blir revet bort
          uten at noen merker det.
          Av ondskap er den rettferdige revet bort.
          
   
 2 Han går inn med fred.
          De hviler der de ligger.
          Han gikk den rette veien.
          
   
 3 Men kom hit, dere sønner
          av en kvinne som tyder tegn,
          avkom av en ekteskapsbryter og en hore!
          
   
 4 Hvem har dere moro med?
          Hvem geiper dere til
          og rekker tunge mot?
          Sannelig, dere er syndens barn,
          løgnens avkom!
          
   
 5 Dere brenner av lyst mellom eiketrærne,
          under hvert frodig tre.
          Dere slakter barn i elveleiene,
          nede i fjellkløftene.
          
   
 6 De glatte steinene i elveleiet er din del,
          de er din lodd.
          For dem øser du ut drikkoffer
          og ofrer grødeoffer.
          Skulle jeg finne meg i det?
          
   
 7 På et høyt og stort fjell
          gjorde du i stand et leie.
          Dit gikk du opp
          for å ofre slaktoffer.
          
   
 8 Bak dør og dørkarm satte du ditt merke.
          Du gikk bort fra meg, du kledde av deg,
          du la deg ned og gjorde plass.
          Du gjorde avtale med dem
          som du elsker å ligge med,
          du så dem nakne.
          
   
 9 Du dro til Melek med olje
          og hadde mye salve med deg.
          Du sendte budbærere langt av sted,
          lot dem gå ned i dødsriket.
          
   
10 Du ble sliten av den lange veien,
          men du sa ikke: «Det er forgjeves.»
          Hendene dine søkte nye krefter,
          derfor ble du ikke syk.
          
   
11 Hvem er det du frykter og er redd for,
          siden du lever i løgn?
          Meg husker du ikke
          og bryr deg ikke om.
          Nei, jeg var taus i lange tider,
          så meg var du ikke redd.
          
   
12 Jeg vil fortelle om din rettferd
          og om dine gjerninger.
          De kan ikke hjelpe deg.
          
   
13 Samlingen din av guder
          får berge deg når du roper.
          Vinden løfter dem, alle sammen,
          et vindpust tar dem med seg.
          Men de som tar sin tilflukt til meg,
          skal arve landet
          og ta mitt hellige fjell i eie.

Den som er knust og nedbøyd i ånden
    14 Han sier:
          Bygg, bygg, rydd vei!
          Ta bort hver snublestein
          fra veien til folket mitt!
          
   
15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.
          
   
16 For jeg fører ikke sak til evig tid
          og er ikke harm for alltid.
          Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt,
          livspusten som jeg har laget.
          
   
17 På grunn av hans skyld og grådighet
          ble jeg harm og slo ham.
          Jeg skjulte meg i vrede.
          Men han vendte seg bort
          og gikk sitt eget hjertes vei.
          
   
18 Jeg så hvilke veier han gikk.
          Nå vil jeg helbrede ham og lede ham
          og gi ham trøst.
          Hos de sørgende
          
   
19 skaper jeg ny frukt på leppene:
          Fred,
          fred til den som er nær,
          og til den som er langt borte,
          sier Herren.
          Jeg vil helbrede ham.
          
   
20 Men de urettferdige er som det opprørte havet,
          for det kan ikke falle til ro,
          og bølgene rører opp mudder og gjørme.
          
   
21 Det finnes ingen fred, sier min Gud,
          for de urettferdige.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.