Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Synd og frelse
59Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
          og hans øre er ikke for tungt til å høre.
          
   
 2 Nei, det er skylden
          som skiller dere fra deres Gud.
          Syndene deres skjuler ansiktet hans
          så han ikke hører dere.
          
   
 3 For hendene deres er tilsølt av blod
          og fingrene av skyld,
          leppene deres taler løgn,
          og tungen mumler svik.
          
   
 4 Ingen stevner til doms med rette,
          og ingen fører sak på ærlig vis.
          De stoler på tomhet og taler løgn,
          de unnfanger urett og føder ondskap.
          
   
 5 De klekker ut ormeegg
          og vever spindelvev.
          Den som spiser av eggene, dør,
          blir de knust, klekkes det ut en slange.
          
   
 6 Det de vever, duger ikke til klær,
          ingen kan kle seg i det de lager.
          Det de gjør, er ondskaps gjerning,
          voldsverk kommer fra hendene deres.
          
   
 7 Føttene deres løper etter ondskap,
          de er raske til å utøse uskyldig blod.
          De legger onde planer,
          der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.
          
   
 8 Fredens vei kjenner de ikke,
          det finnes ingen rett i fotsporene deres.
          De lager seg krokveier,
          den som går der, kjenner ikke fred.
          
   
 9 Derfor er retten langt borte fra oss,
          rettferdighet når oss ikke.
          Vi håper på lys, men se, det er natt,
          på lysglans, men vi går i mørke.
          
   
10 Vi famler langs veggen som blinde,
          famler som om vi var uten øyne.
          Vi snubler midt på dagen
          som om det var skumring,
          midt i livet er vi som døde.
          
   
11 Vi brummer alle som bjørner,
          vi klynker som duer.
          Vi håper på rett, men den finnes ikke,
          på frelse, men den er langt fra oss.
          
   
12 Våre mange lovbrudd er foran deg,
          våre synder vitner mot oss.
          For vi vet om våre lovbrudd,
          og vi kjenner vår skyld.
          
   
13 Vi har gjort opprør
          og fornektet Herren,
          snudd oss bort fra vår Gud,
          talt om undertrykkelse og frafall
          og brummet løgnaktige ord
          som vi unnfanget i hjertet.
          
   
14 Retten er drevet tilbake,
          rettferdigheten står langt borte.
          For sannheten har snublet på torget,
          og det som er rett, kommer ingen vei.
          
   
15 Sannheten er borte,
          den som vender seg fra det onde, blir plyndret.
        
           Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
          for det fantes ingen rett.
          
   
16 Han så ikke noen som kom til hjelp,
          han undret seg over at ingen grep inn.
          Men hans arm ga ham seier,
          hans rettferd støttet ham.
          
   
17 Han kledde seg i rettferd som brynje
          og satte frelsens hjelm på hodet.
          Han kledde seg i hevnens drakt
          og hyllet seg i
          lidenskapens kappe.
          
   
18 Slik gjerningen er, slik gjengjelder han:
          harme mot motstandere,
          gjengjeld mot fiender,
          mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
          
   
19 De skal frykte
           Herrens navn i vest
          og hans herlighet i øst.
          For den kommer som en veldig flom,
           Herrens ånd driver den fram.
          
   
20 En som løser ut, skal komme til Sion,
          til dem hos Jakob som vender om fra synd,
          sier Herren.
          
   
21 Dette er min pakt med dem, sier Herren:
          Min Ånd som er over deg,
          og mine ord som jeg har lagt i din munn,
          skal ikke vike fra din munn
          og ikke fra dine barns eller barnebarns munn,
          sier Herren,
          fra nå og til evig tid.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.