Synd og frelse
1 Se, Herrens hånd er ikke så kort
at han ikke kan frelse,
og hans øre er ikke døvt
så han ikke kan høre.
2 Nei, det er deres misgjerninger
som skiller mellom dere og deres Gud.
Deres synder skjuler hans ansikt,
så han ikke hører dere.
3 Hendene deres er tilsølt med blod
og fingrene flekket med skyld,
leppene taler løgn,
og tungen mumler svikefulle ord.
4 Ingen stevner en annen med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.
5 De klekker ut orme-egg
og vever spindelvev.
Den som eter av eggene, må dø;
knuser du et, kommer det fram en orm.
6 Det de vever, duger ikke til klær,
ingen kan kle seg med det de lager.
Det de gjør, er ondskaps gjerning,
fra deres hender kommer voldsverk.
7 De er raske på foten til det som er ondt,
og snare til å utøse uskyldig blod.
De tenker bare onde tanker,
der de ferdes, er herjing og ødeleggelse.
8 De kjenner ikke fredens vei,
det fins ingen rett i deres spor.
De går krokveier,
og den som ferdes der,
kjenner ikke fred.
9 Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdigheten når oss ikke.
Vi venter på lys, men se, det er mørkt,
på lysning, men vi går i stummende mørke.
10 Vi famler langs veggen som blinde,
vi famler som folk uten øyne.
Vi snubler ved høylys dag
som om det var i skumringen,
i vår beste alder er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner,
vi klynker og klager som duer.
Vi venter på rettferd, men den kommer ikke,
på frelse, men den er langt borte fra oss.
12 Du ser at våre synder er mange,
våre overtredelser vitner imot oss.
Ja, våre synder vet vi om,
våre misgjerninger kjenner vi:
13 Vi har gjort opprør mot Herren,
har fornektet ham
og vendt oss bort fra vår Gud.
Vi har talt om vold og frafall,
og mumlet svikefulle ord
som var avlet i hjertet.
14 Derfor er retten drevet tilbake,
rettferdigheten står langt borte.
På torget er sannheten falt,
og det som er rett, kommer ingen vei.
15 Troskapen er blitt borte,
og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret.
at det ikke var retten som rådde.
16 Han så at ikke én trådte fram,
og undret seg over
at ingen førte hans sak.
Da var det hans egen arm som hjalp ham,
hans egen rettferd som støttet ham.
17 Han tok rettferd på seg som brynje
og satte frelsens hjelm på sitt hode.
Så kledde han seg i hevnens drakt
og hyllet seg i
brennende iver som en kappe.
18 Han gjengjelder folk etter det de har gjort,
med harme mot uvenner, hevn over fiender,
selv mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
19 De skal frykte
Herrens navn i vest
og hans herlighet i øst.
For den kommer lik en veldig flom
som drives fram av Herrens storm.
20 Han kommer til Sion som forløser,
til alle dem av Jakobs ætt
som vender om fra synd,
lyder ordet fra Herren.
21 Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.