Herren straffer og viser nåde
65Jeg hadde svar til dem som ikke spurte,
          jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
          Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!»
          til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn.

    2 Hele dagen rakte jeg hendene ut
          til et trassig folk
          som gikk fram etter sine egne tanker
          på veier som ikke var gode.

    3 Alltid gjør folket meg rasende
          like opp i ansiktet.
          De ofrer slaktoffer i hagene
          og brenner røykoffer på teglstein.

    4 De holder til i gravene
          og overnatter på skjulte steder.
          De spiser svinekjøtt
          og koker suppe på urent offerkjøtt.

    5 De sier: «Hold deg unna,
          kom ikke nær meg,
          for jeg er hellig for deg!»
          Slike er røyk i nesen på meg,
          en ild som brenner hele dagen.

    6 Se, det er skrevet opp foran meg.
          Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld.
          Jeg skal gjengjelde dem rett i fanget,

    7 både for deres egne og for fedrenes synder, sier Herren.
          De brente røykoffer på fjellene og vanæret meg på haugene.
          Jeg skal måle opp det de før har gjort,
          og sende det rett i fanget på dem.

    8 Så sier Herren:
          Så lenge det finnes saft i druene,
          heter det: «Ødelegg dem ikke,
          for det er velsignelse i dem.»
          Slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld,
          jeg skal ikke ødelegge alt.

    9 Jeg lar en ætt gå ut fra Jakob,
          fra Juda en som skal arve mine fjell.
          Mine utvalgte skal ta landet i eie,
          og mine tjenere skal bo der.

    10 Da skal Saron bli et sted der småfe beiter
          og Akor-dalen et sted der storfe hviler,
          for mitt folk som søker meg.

    11 Men dere som har forlatt Herren
          og glemt mitt hellige fjell,
          som dekker bord for Gad
          og skjenker krydret vin for Meni,

    12 dere overgir jeg til sverdet,
          alle skal dere bøye kne for å bli slaktet.
          For jeg ropte, men dere svarte ikke,
          jeg talte, men dere hørte ikke.
          Dere gjorde det som var ondt i mine øyne,
          og valgte det jeg ikke ville.

    13 Derfor sier Herren Gud:
          Se, mine tjenere skal spise,
          men dere skal sulte.
          Se, mine tjenere skal drikke,
          men dere skal tørste.
          Se, mine tjenere skal glede seg,
          men dere skal skamme dere.

    14 Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst,
          men dere skal skrike av hjertesorg
          og klage av en sønderbrutt ånd.

    15 Det navnet dere etterlater dere,
          skal mine utvalgte bruke som forbannelse:
          «Måtte Herren Gud la deg dø!»
          Men tjenerne sine skal han kalle
          med et annet navn.

    16 Den som velsigner seg i landet,
          skal velsigne seg ved den trofaste Gud,
          og den som sverger i landet,
          skal sverge ved den trofaste Gud.
          For nå er de første trengslene glemt,
          ja, de er skjult for mine øyne.
Det nye Jerusalem
    17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
          Ingen skal minnes de første ting,
          ingen skal tenke på dem.

    18 Gled og fryd dere til evig tid
          over det som jeg skaper!
          For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd
          og folket der til glede.

    19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
          og glede meg over mitt folk.
          Aldri mer skal det høres
          gråt eller klageskrik i byen.

    20 Der skal det ikke lenger finnes spedbarn
          som bare blir noen dager gamle,
          eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål.
          Ung er den som dør hundre år gammel,
          den som ikke blir hundre, må være forbannet.

    21 De skal bygge hus og selv bo i dem,
          plante vinmarker og selv spise frukten.

    22 De skal ikke bygge så andre får bo
          og ikke plante så andre får spise.
          Så gamle som trærne
          skal folket mitt bli,
          mine utvalgte skal selv få slite ut
          det de har laget med egne hender.

    23 De skal ikke streve til ingen nytte
          og ikke føde til brå død.
          For de er en ætt velsignet av Herren,
          de skal ha etterkommere hos seg.

    24 Før de roper, skal jeg svare,
          mens de ennå taler, vil jeg høre.

    25 Ulven og lammet skal beite sammen,
          løven skal ete halm som oksen,
          men slangen skal ha støv til mat.
          Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse
          på hele mitt hellige fjell, sier Herren.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Jesaja

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag